Barneboken «101 dalmatinere» av Dodie Smith er det laget en klassisk tegnefilm av (1961), pluss spillefilmen med Glenn Close (1996) som den ondskapsfulle og utspekulerte Cruella De Vil.Her søker man å spinne gull på «101 dalmatinere» nok en gang, med en ny spillefilm med _ igjen _ Glenn Close som Cruella. Denne gang kalles det hele «102 dalmatinere»!Det blir en støyende omgang. Ingenting er her tilbake av tegnefilmen og den første spillefilmens ekte sjarme og klassiske spenningsmomenter. Vi blir budt en skjematisk dusinvarehandling, satt inn i en struktur som overveiende består av komponenter fra actionfilmens sfære, løst bearbeidet og manipulert for et familiepublikum.Det støyende innbefatter også mye skrik og ståk, mye grimaser og en musikkledsagelse som hadde passet bedre for en film om bombingen av Dresden i 1945.Konklusjon: På sitt beste er Walt Disneys produksjoner gode drama, med balanserte doser komikk, spenning, gode typetegninger og varm medmenneskelighet. På sitt mindre bra er de som virus av ståk og krampe, uten kunstneriske ambisjoner om å glede, de minner mer om en kolerisk Onkel Skrue som fyker omkring med dollartegnet i øynene.Men vi føler klart at barn likevel vil ta dette til seg på linje med en ekstra fridag.102 dalmatinere.

USA 2000. Regi: Kevin Lima.

Manus: Kristen Buckley. Brian Regan. Bob Tzudiker. Noni White.

Produsent: Edward S. Feldman.

Skuespillere: Glenn Close. Ioan Gruffudd. Alice Evans. Tim McInnerny. Gerard Depardieu.