KRISTIANSAND : — Det er så deilig å få besøk av spisskompetanse, utbryter sjefdirigent Rolf Gupta etter prøvene på Sibelius' 5. symfoni og Jan Erik Mikaelsens klarinettkonsert. Lyden i Kildens konsertsal har blitt drastisk forbedret bare i løpet av de par timene Wolfram Nehls har vært til stede. Tyskeren er tonmeister, en tittel som ikke har noen tilsvarende motsats på norsk. Han har blant mye annet arbeidet for Deutsche Grammophon som produsent og innspillingsleder, og har vært verden rundt og justert lyd i en rekke store konsertsaler og innspillingssteder.
Etter å ha møtt Rolf Gupta under en oppsetning sistnevnte gjorde med det tyske radiosymfoniorkestret i Berlin, takket Nehls ja til invitasjonen om å komme til Kilden og se på akustikken der under KSOs prøver onsdag og torsdag.
— Dette gjør jeg som en vennetjeneste, og det er alltid morsomt å se nye saler, sier Nehls.
Tiljublet
Utformingen av konsertsalene i Kilden er utført av lyddesignfirmaet Brekke & Strand, og konsertsalen har vært beskrevet av firmaet som landets beste symfoniske lokale, utstyrt som den er med siste nytt i akustikkjusterende teknologi. Blant virkemidlene er tekstilbannere både over scenen og langs veggene som kan heises ned i den lengden som gir best effekt. Det finnes også kvadratiske lydreflektorer av akrylglass som henger i taket både over scenen og helt til bakerst i salen.
Konsertsalen har etter åpningen 6. januar blitt tiljublet som en kolossal forbedring sammenlignet med Agder Teater og Kristiansand Domkirke hvor KSO tidligere var henvist til å spille. Men selv om lyden har vært bra så langt, ble den ifølge de tilstedeværende enda bedre etter Wolfram Nehls' justeringer.
Nå har han gått, stått, lyttet og klødd seg i hodet mens KSO har spilt Sibelius. Innimellom har han tatt med seg multitekniker Christian Forwald på lydjusterende tiltak slik som å heve eller senke bannerne over messingseksjonen, flytte orkestermedlemmene rundt eller å rett og slett åpne skyvedørene bak orkesteret.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Bannerjustering
— Først var det for mye ekko. Salen var "boomy", forteller han.
— Så vi senket bannerne litt. Men det har også stor effekt bare å flytte orkestermedlemmene rundt, sier Nehls idet han gir seg i kast med en lengre utredning om hvilken effekt de ulike tiltakene har på lyden ut til salen. I Kilden henger det også bannere over scenen, og de som henger over messingblåserne må justeres annerledes enn de andre.
— Dessuten er det veldig viktig å sørge for at orkestermedlemmene hører hverandre ordentlig. Og det dirigenten hører fra sin plass er jo også veldig mye annerledes enn lyden ut til salen, sier Nehls som skryter uhemmet av åpenheten han har blitt møtt med av Kildens ansatte.
— De har tatt utrolig åpent og vennlig imot meg og latt meg forsøke alt jeg har foreslått. Det er jo ikke noen selvfølge når man kommer slik utenfra, sier han.
— Du som har vært i konsertsaler over hele verden, hvordan kommer Kildens konsertsal ut av sammenligningen?
Skoeskedesign
— Det er en ganske god sal, og minner litt om salene i Dortmund og Essen. Den er i likhet med disse et godt skoeskedesign. Den kan ikke sammenlignes med salene i Wien og Amsterdam som passer bedre til de store produksjonene. Scenen er litt smal til å passe optimalt for et stort orkester, og man må gjøre kompromisser. Men det er fullt mulig å få god lyd med de riktige justeringene, for den er godt konstruert. Men god lyd er faktisk ikke alltid bare et resultat av dyktig design, men også faktisk litt flaks, sier Nehls og smiler skjevt.
— Jeg er veldig takknemlig for at du ville komme hit og gjøre dette, for dette er første skritt på veien. Kanskje har vi om et år en "meny" som viser hvordan salen skal være justert til ulike typer ensembler. Det er som jeg har sagt tidligere litt vanskelig å lære seg å kjøre en Lamborghini uten hjelp, sier sjefdirigent Rolf Gupta.
— Hjemme kjører jeg Volvo, sier Wolfram Nehls og ler.