— Det er siste tur opp på tieren. Da må man ta et spektakulært hopp, sier Ritas Lolitas-vokalist Geir Åge Vågane.

I helgen tar han og resten av bandet sitt aller siste svalestup. Det skjer på Haandverkeren lørdag kveld.

— Det er vemodig, men også deilig, sier gitarist Niklas Dimitri Halseide. Det var han som startet bandet for nesten 20 år siden. Og det er han som hamrer den siste spikeren i kista.

Heftige diskusjoner

— Det har vært mye krangling og diskusjoner i mange år. Når vi kommer på scenen er det kjempemoro. Men uenighetene kommer alltid når vi øver, og det er der hverdagen er. Jeg er bare så lei av det, og har vært det lenge. Jeg vil ikke jobbe under sånne forhold, sier Halseide.

Vågane synes imidlertid gitaristen er litt overdramatisk.

— Vi har ikke samme syn. Kranglingen plager ikke meg. Men vi er fem mann og det er alle for én og én for alle, sier han.

De to forteller at det har vært mange heftige diskusjoner. Men aldri håndgemeng.

— Det er for primitivt. Sånt driver vi ikke med. Det er bedre å trekke seg ut mens vi fortsatt er venner. Det er bare å innse at selv om vi er gode kompiser, så kan vi ikke jobbe så tett, sier Halseide.

Intimitet

Lolitaene har gitt ut to album og spilt mange konserter i deres nesten nittenårige historie. Bandnavnet har skapt litt trøbbel, men lolitaene har likevel spilt både i Tyskland, Danmark og England. Men høydepunktet synes Halseide var å spille tre konserter under Tall Ship Races på hjemmebane i 2010. — Det var smekkfullt tre kvelder på rappen. Det var hinsides gøy. Og så hadde vi mange gode kvelder på Paddys. Den intimiteten vi hadde der ønsker vi å gjenskape på lørdag.

Egentlig skulle Ritas Lolitas bare holde én konsert. Under en fest på Nattergalen i 1994. Men prosjektet var altfor vellykket til å legge på hylla.

— Det var bare så veldig gøy. Og det funket. Dessuten likte folk det. Det ble et artig prosjekt, mimrer Vågane.

Nitti prosent av repertoaret er coverlåter. Som Chuck Berry, Stones og Muddy Waters. Mye blues.

— Den musikken gjør meg veldig glad. Den engasjerer meg veldig. Det handler om følelser. Gode følelser. Og det viser seg at mange blir revet med på gulvet når vi spiller. Og vi i bandet har det minst like bra. Hver gang er det latter og gøy på scenen. Vi har hatt mye moro sammen, ingen tvil om det, sier Vågane.

Hjertet i musikken

På Haandverkeren lørdag dukker også tidligere bandmedlemmer opp. Vokalist Harald Solaas og trommis Terje Strømsvåg skal være med å gjøre den siste kvelden med Ritas Lolitas til den aller beste.

— Vi har tørket støv av en del gamle travere som de som husker den gamle besetningen kommer til å like. Så kommer vi til å gjøre en del akustisk, som vi ikke har gjort på en stund. Jeg tror vi kan si at vi har et spenn fra den første spillejobben til den nest siste i repertoaret, sier Halseide

Men selv om de legger inn årene som kollektiv, så fortsetter bandmedlemmene med andre prosjekter.

— Jeg kommer ikke til å selge gitaren og kjøpe ergometersykkel. Vi har fremdeles hodet og hjertet i musikken. Men nå skal Ritas legges i grava, sier Vågane.