Hva føler du nå, Are Sende Osen?
— Jeg må si meg fornøyd etter premièren, Ja, på grensen til riktig så fornøyd faktisk. Selv om ting ikke gikk helt etter planen.
Hva gikk galt?
— Jeg burde jo ikke si det, men dette er jo ikke live og to innslag falt ut av sendingen. Ergo ble det litt vel mye musikk, og sendingen sluttet ti minutter før den skulle. Så premièren ble litt som Vasaskipet som sank på jomfruturen. Kanskje ikke fullt så ille, men litt vann kom piplende inn.
«Bare Are» anno 2009 er en blogg som har sitt eget radioprogram på søndager, er det ikke så?
— Korrekt. På nrk.no/bareare blogger jeg hver dag, mens det blir radio hver søndag mellom 10–12. I likhet med «Bare Are», som jeg hadde for ti år siden, ser jeg verden gjennom mine øyne. Men dagens versjon er blitt som en god ost som er modnet litt eller en flaske vin som er blitt litt sur. For jeg er blitt litt mer bisk med årene. Folk sier i hvert fall så.
I den første versjonen av «Bare Are» parodierte du faren din. Får han fortsatt gjennomgå?
— Ja, det blir parodi av farsan hver uke. Både gamle og noen nye parodier.
Han er ikke blitt surere?
— Nei, tvert imot. Han er blitt mildere med årene.
Det nye programmet/bloggen har også en egen matspalte hvis oppskrifter har smeltet ost som hovedingrediens?
— Stemmer. Og denne matspalten, som heter Cheese Kitchen foregår på engelsk, så jeg regner derfor med at verdenspressen vil fatte interesse siden det foregår på et verdensspråk.
Men smeltet ost da gitt – har ikke du blitt sunn på gammeldagan?
— Jo, jeg trener. Tok 90 situps nylig. Så bak der et sted finnes en vaskebrettmage. Og dessuten er det ikke fett som er fienden, men karbohydrater.
Siden «Bare Are» er en blogg blir det vel mye jobbing?
— Jepp. Jeg er online også etter jobb. Det blir som han som peller reker på en rekefabrikk hele dagen, og så lager han seg rekesmørbrød når han kommer hjem.
Og ellers?
— Ellers lukter jeg fjøs fordi jeg har været på Skjetlein landbruksskole og sett på dyrene sammen med datteren min. Skal si galten hadde store baller og mange purker rundt seg. Derav betegnelsen heldiggris.
Og så er jeg på vei på bursdag til min kjære svoger. Han er 32 år og én dag. Hipp, hipp, hurra!
