-Det er spennende at prosjektet allerede utløser slike ringvirkninger, mener fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen som donerer sin store kunstsamling til Kristiansand. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg synes det er helt fantastisk at Kristiansand nå får tilgang på all grafikk, skisser og tegninger av Henrik Finne og kan bruke dette til utstillinger og forskning. Det er virkelig spennende at prosjektet allerede utløser slike ringvirkninger, kommenterer fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen.

Henrik Finne: Italienske fiskere, tresnitt (1962) Foto: Ragnhild Naümann

Fra før er Henrik Finne representert med 43 arbeider i den enorme kunstsamlingen Nicolai Tangen gir til Kristiansand, og som er tenkt plassert på Silokaia. Den teller nå 1200 verk, hovedsaklig norsk kunst fra perioden 1930 — 1970. ## Ståhei

I Kristiansand er Finne mest kjent for den enorme fasadeutsmykningen på Kristiansand Teater som i fjor ble reddet fra riving etter mye ståhei.

— Vi vil gjerne at kunsten hans skal komme allmennheten til gode, og det er jo dumt å sitte med samlingen uten at flere enn oss har glede av den, sier psykolog Mads von Krogh til Fædrelandsvennen.

Henrik Finne: Hestehalen, tresnitt (1954) Foto: Ragnhild Naümann

Sammen med sine søstre Cecilie og Nini von Krogh arvet han sin morfar Henrik Finne da faren, Finnes svigersønn Kjell von Krogh, døde i 2013. Arbeidene var da lagret i huset på Bjorbekk i Arendal der Finne bodde fra 1958 til sin død i 1992.Totalt er det om lag 900 papirarbeider som overlates i Tangens varetekt. Hovedsakelig er det tresnitt, men også etsninger og litografier, og mye er de samme motivene trykket i flere opplag. I tillegg kommer en rekke skissebøker og notater som dokumenterer Finnes liv og virke.

Registrert verkene

— Samlingen forblir i vårt eie, men vi stiller den til disposisjon for Nicolai Tangen mot at den oppbevares på en ordentlig måte, og brukes i forsknings- og utstillingsøyemed, sier von Krogh.

Den som tok kontakt med Nicolai Tangen, og har inngående kunnskap om Finnes arbeider, er Ragnhild Näumann som bor i Grimstad. På vegne av familien registrerte hun for flere år siden kunstverkene, og formidlet da også salg, blant annet til Nicolai Tangen.

— Jeg leste om det nye museet i avisen i fjor vår, og kontaktet da Tangen og spurte om han var interessert i å sikre en trygg oppbevaring av samlingen mot å kunne vise den fram til glede for alle, sier Näumann til Fædrelandsvennen.

Mellomlagres på SKMU

Ved salg av huset på Bjorbekk ble det problematisk å finne en samlet, sikker oppbevaringsplass av Finnes papirarbeider som er forvart i store arkivskuffer. Inntil det nye Tangen-museet er realisert, skal de oppbevares på Sørlandets Kunstmuseum.

Henrik Finne: Italienske fiskere, tresnitt (1958) Foto: Ragnhild Naümann

— Vi har tilbudt oss å mellomlagre arbeidene, bekrefter konservator Else-Brit Kroneberg ved SKMU. Hun går for øvrig nå inn i styringsgruppen ledet av ordfører Harald Furre som arbeider med en mulig samlokalisering av Tangen-museet og SKMU på Silokaia. - For Kristiansand er Finne en sentral kunstner som ikke har kommet like godt fram i lyset som han kanskje hadde fortjent, mener hun.

Fram til 1940 arbeidet Henrik Finne mest med malerier, men da han 1938-39 mønstret på en hvalfangerskute i Sørishavet, endret han kurs på flere måter:

«Stanken fra flensingen og arbeidernes slit på og under dekk, i kontrast til redere som Lars Christensen med sin fortjeneste og formue, bidro til Henriks Finnes senere omvendelse fra overklassesønn i Stavanger til overbevist og ”troende” kommunist.« , skrev hans svigersønn Kjell von Krogh.

Kompleks person

— Han var en kompleks person, og dette går fram av de skissebøkene og notatene han etterlater seg, sier Ragnhild Näumann.

Henrik Finne: Danseren, tresnitt (1955) Foto: Ragnhild Naümann

Det som virkelig ble et vendepunkt i Finnes kunstnerskap, var imidlertid møtet og vennskapet med den tyske kunstneren Rolf Nesch som flyktet fra Hitler-regimet og lå i dekning hos Henrik Finne i Oslo fra 1941-44. Av Nesch lærte Finne de grafiske teknikker han senere viet mesteparten av sitt kunstnerskap til. Særlig fremstående er fargetresnittene.

Henrik Finne: Sommerlek, etsning (1942) Foto: Ragnhild Naümann

Rolf Nesch er også representert i samlingen til Nicolai Tangen gir til Kristiansand, og da Tangen i 2005 tok mastergrad i kunsthistorie, var det tre grafiske serier av nettopp Nesch som var gjenstand for hans masteroppgave.På spørsmål om forholdet mellom Finne og Nesch, svarer Nicolai Tangen dette:

— Det er veldig sterke forbindelser mellom Finne og Nesch, og det har forbauset meg at ikke det har vært mer oppmerksomhet rundt dette. Finne sa jo selv at Nesch var en utrolig viktig lærer for ham, og vi ser dette særlig i teknikk men også i enkelte motivvalg.

Finnes badende kvinner og badeserien til Nesch er blant motivene Tangen peker på, og om få år kan dette slektskapet muligens materialisere seg foran øynene til publikum på det nye museet.