— For det Alex har gitt, så blir det aldri slutt. Det tar aldri slutt. Han dør ikke.
Det er jazzsangerinnen Hilde Heftes tanker om Alex Scherpf, som lørdag formiddag tapte kampen mot kreften. Den tidligere teatersjefen og regissøren døde lørdag formiddag, 59 år gammel.
Alex Scherpf er død
— Alex var en høvding. Det han har gjort, det han har sådd, det han har laget, det han har dyrket fram kommer til å leve videre, sier Hefte, som sammen med sin samboer Egil Kapstad har vært med å våke over Scherpf den siste tiden.- Alex gikk ut av livet akkurat like varm, raus og verdig som han alltid har vært, sier hun.
På scenen takket være Scherpf
Scherpf var den som hadde troen på Hefte, da han fikk presset henne opp på en scene på et sommershow på 70-tallet. Siden det har hun vært på scenen.
— Alex var for meg en som så forbi masse greier, og så talentet. Alex var den som hadde tro på meg, når ingen andre hadde det. Han fikk meg opp på scenen, sier Hefte, og tenker på da Scherpf på 70-tallet presset henne opp på scenen på et sommershow.
— Alex var en buldrebasse med det mykeste største hjerte du kan tenke deg, legger hun til.
— Hva tar du med deg videre fra Alex Scherpf?
- Kristiansand bør takke ham ydmykt
— Jeg tar med meg å aldri slutte å jobbe, å forsøke å ikke bli på defensiven, og å ikke miste nysgjerrigheten. Og å beholde kjærligheten til det man holder på med, sier hun.
— Hva har Scherpf betydd for teatermiljøet i Kristiansand?
— Han har betydd mer enn vi noen gang kan takke ham for. Han var med å starte Kristiansand amatørteater, og han gjorde mye for Agder Teater og tidligere Kristiansand teater. Og for folk som ville gå teaterveier, men som selv ikke visste de ville den veien. Kristiansand bør takke ham ydmykt, for alt hva han har fått fram, sier Hefte, som mener det var vel fortjent da han mottok Vest-Agder fylkes kulturpris i fjor.
— Han fikk ikke Kristiansands kulturpris, men han fikk Vest-Agders, og det var på tide.
Mangfold og lav terskel
Asbjørn Arntsen møtte Alex Scherpf en novemberdag 1988. Siden da har teatersjefen og regissøren vært en gudfar for Arntsens julespill; "Like til Betlehem". Scherpf var med like til det siste julespillet ble spilt i 2009.— Alex gikk inn med sin varme og sin integritet. Ved Alexs inntreden fikk vi muligheten til å gjøre musikalen til et samarbeidsprosjekt med folk fra alle deler av kulturlivet. Alt fra Telford pub til Frikirken og andre dramagrupper, rytmiske jazzmusikere og klassiske musikkgrupper. Det skulle være mangfold og lav terskel, sier Arntsen, som minnes Scherpf som en ordets mester.
— Verbalt var han glimrende, og også skriftlig, i debatter og innlegg. Han hadde ironiens snert over seg, samtidig som innholdet alltid var helt oppdatert. Alex er en kulturpersonlighet, og det var utrolig flott at han fikk Vest-Agder fylkes kulturpris i fjor. Det var inderlig fortjent, og viktig.
Et kjært minne
Arntsen og Scherpf samarbeidet de siste årene, sammen med blant andre Rune Andersen og Knut Nærum, om et byhistorisk spill om Oluf Severin Andreassen, kjent som "Kjutta". Nå er det usikker hva som skjer med det.
— Vi jobbet med det helt til han ble syk, men da var det vanskelig å komme videre, sier Arntsen, som vil trekke frem ett spesielt minne om sin gode venn.
— Han skrev i ei minnebok etter en forestilling for en god del år siden. Da skrev han: "Kjære Asbjørn! Takk for den varmeste forestillingen jeg har vært borti. Spør meg ikke hvordan og hvorfor, men jeg gjemmer dette i mitt hjerte. Alex". Det er kanskje det varmeste og vakreste jeg tar med meg. Det er et kjært minne, sier han.
— Nå får han hvile, og ikke mer sykdom og vondt. Jeg føler med Reidunn og familien, som har stått så tappert på oppløpssiden. Tankene går til dem. Savnet er vondt, sier Arntsen.