Henriksen-tunet i Bykle er Annbjørg Liens base denne uken der hun skriver doktorgradsavhandling med påfølgende cd og konsert om folkemusikken i Setesdal. Foto: Johannes Bjørkeli
Annbjørg Lien (44) lager doktorgrad der hun analyserer folkemusikktradisjonene i Setesdal. Det gjør hun fra Lislestog i Henriksen-tunet i Bykle, som hun kaller "et smykke av et hus. Foto: Johannes Bjørkeli

BYKLE: Fædrelandsvennen møter henne i Lislestog i Henriksen-tunet i Bykle. Her ligger det tradisjon og historie i hver en stokk og rugge.

— Jeg jobber i et smykke av et hus. Her kjenner du på tidslinjene. Tenk på alle de som har gått over dette golvet, danset og levd her, sier den kjente felespilleren Annbjørg Lien til Fædrelandsvennen.

Hun peker ned på de grove golvplankene i den flere hundre år gamle tømmerbygningen. På en av de like gamle og grove benkene ligger Hellandfela som hun har brukt på utallige konserter i inn- og utland. Den har brakt hardingfeletonene ut av høyttalerne i mangt et hjem som verdsetter det gamle slåttespelet. Men tradisjonsbæreren har også skapt nye toner, tuftet på gamle læremestres tradisjon.

CD og konsert

Det er i denne gamle bygningen at Annbjørg Lien får ekstra inspirasjon til å lytte til gamle lydopptak av kildene sine og analyserer spillet deres. Hun har også rikelig tilgang til lyd og bildemateriell gjennom Agder Folkemusikkarkiv ved Setesdalsmuseet. Også venner i folkemusikkmiljøet, som Hallvard T. Bjørgum, har latt henne få låne arkivopptak, forteller hun. Gjennom dette arbeidet blir hun bevisst sin egen tolkning av setesdalsslåttene og hvordan de er bygd opp og formet. Denne utøvende PdH’en - doktorgrad - for Universitetet i Agder inkluderer cd og konsert i tillegg til avhandlingen.

— Analysen gjennom dette arbeidet vil være grunnlaget til å skrive ny musikk, sier Lien.

Sterk folkemusikktradisjon i Setesdal

Annbjørg Lien er født inn i Vestlandstradisjonen. På Sunnmøre der hun hadde sine barneår var det flatfela som dominerte.

Henriksen-tunet i Bykle er Annbjørg Liens base denne uken der hun skriver doktorgradsavhandling med påfølgende cd og konsert om folkemusikken i Setesdal. Foto: Johannes Bjørkeli

— Men du skulle ikke lenger enn til Sogn for å finne hardingfela, sier hun. Selv begynte hun å spille fele da hun var fem år. Faren var læremester, og både mor og far kjørte henne land og strand rundt til kappleiker eller for å møte andre i spillemannsmiljøet. Da hun var 15 år gammel, kjørte familien helt fra Sunnmøre til Rysstad for å være med på Setesdalskappleiken. Hun ble raust mottatt, husker hun.Hun flyttet tidlig hjemmefra for å gå på skole i Oslo. Hele tiden lyttet hun på felespillere, lærte av opptak. Ei stund bodde hun hos den kjente spelemannen Hauk Buen.

— Han er en stor kunstner, sier hun.

På en Landskappleik da hun var 12 år møtte hun far til Hallvard T. Bjørgum, Torleiv H.

— Jeg glemmer det aldri, der han satt under ei bjørk i solskinnet og spilte med masse folk rundt seg, sier hun. Snart var hun trollbundet av slåttespelet fra Setesdal.

— Det er sjelden å finne et sted som Setesdal, der det er så tett med kunstnere. Det viser et stort pågangsmot, masse energi og sterk vilje der den frie kunsten har fått utvikle seg, sier hun.

Vil ha fram den tause kunnskapen

Annbjørg Lien er ingen skolert musiker. Hun har lært av mestrene. Dette kaller hun «den tause kunnskap» - kunnskapen du bare får i et levende miljø i møte med disse mestrene. Dette er det hun vil studere og dokumentere i doktorgradsarbeidet sitt.

— Forhåpentligvis vil slik forskning være med på å bygge ei sterkere bro mellom folkemusikkutøvere og akademia. Dette er allerede i fokus i akademia. Det er viktig for jeg tror begge miljøene har stort utbytte av å få en felles dialog og forståelse, sier hun.

— Før bodde generasjonene ofte sammen. De kunne vokse opp med en stor spelemann i huset. De lærte kanskje ikke der og da, men de lyttet og sugde til seg inntrykk og stemninger. Så begynte kanskje en å prøve seg på fela da han var 20 år, uten at det var sagt et ord, og så kom musikken vellagret og klar fra lærermesteren. Denne tause kunnskapen er sterk.

Det er dette hun vil forske i og analysere.

Sterk kjærlighet

Annbjørg Lien (44) lager doktorgrad der hun analyserer folkemusikktradisjonene i Setesdal. Det gjør hun fra Lislestog i Henriksen-tunet i Bykle, som hun kaller "et smykke av et hus. Foto: Johannes Bjørkeli

Når Annbjørg Lien framfører slåttespill i Setesdal— eller Telemark-tradisjon er det kanskje 20 år siden en mester som Hauk Buen eller Torleiv H. Bjørgum lærte henne det. Så kommer tvilen - hvordan spiller hun dette i forhold til slik slåtten var den gang hun lærte den?- Jeg har så sterk kjærlighet til det jeg har lært. Jeg tror jeg spiller slik jeg har lært det. Men så lytter jeg til arkivopptak. Det er ikke slik likevel. Jeg har mistet noe.

— Men er du så sikker på at du har mistet? Kanskje har du bare utviklet din egen stil, brakt musikken videre?

— Ja, kanskje det. Men gjennom å være bevisst på det, kan jeg ta valg.

Ildsjeler

Annbjørg Lien har et hav av kildemateriell å øse av i Setesdal. På toppen av dette har hun både vennskap og støtte hos tonekunstnere i dalen som Hallvard T. Bjørgum, Gunnar Stubseid, Kirsten Bråten Berg, Sigurd Brokke og Daniel Sandén Warg.

— Dette er ildsjeler som har enorm betydning for at folkemusikkmiljøet er så levende i Setesdal. Folkemusikken, kvedingen og folkedansen lever i det daglige i Setesdal, takket være ildsjelene, sier hun.

Et hav av kilder

— Når du sier du har et hav av kildemateriell å øse av. Nevn noen som vil bli sentrale i doktoravhandlingen din.

— Det er det litt tidlig å si. Det er så mange og jeg må snevre inn. Men Andres K Rysstad - født 1893, død 1984 - som jeg lytter til nå etter opptak fra 1920-tallet, vil helt sikkert være med. Jeg beundrer spillet hans, fra det lyriske og myke til det kraftfulle og suggererende. Torleiv H. Bjørgum, Olav Heggland, Hallvard Dale med sine religiøse toner. De finnes i arkivet på Rysstad der Harald Knutsen er behjelpelig med det som trengs. Jeg vil jeg gå tilbake til forskjellige tidsepoker, til historiene, lytte - bruke tid, ikke toge på. Så velger jeg senere hvordan jeg bruker analysene i nye komposisjoner, sier Annbjørg Lien og kikker ut vinduet på Lislestog, mot fjellene og naturen der det står en dôm av tradisjon og toner mot henne.