KRISTIANSAND: — Jeg er så forbanna, utbryter maskinist ved Bredalsholmen, Svein Mosby.

Han har jobbet på M/S Hestmanden siden 1995, og nå har han lest Jon Michelets roman «En sjøens helt: Skogsmatrosen», en roman på 800 sider om norske krigsseilere.

I pauserommet på ligger røyken tett når Jon Michelet besøker arbeiderne der.

— Du hadde så dårlig omtale av sotenglene, fortsetter Mosby (et annet ord for fyrbøtere, red.adm.).

Så bryter latteren løs. Og Michelet må signere boka.

Stor forandring

NY TID: - Sist gang jeg så Hestmanden, var den et vrak som like godt kunne gått til opphugging. Det er flott at båten nå er ivaretatt, sier Michelet. Her med fartøyansvarlig Bernt Utne. Foto: Kristin Ellefsen

Han får omvisning på museumsskipet som skal brukes som et flytende museum og et minnesmerke over krigsseilere.— Sist gang jeg så Hestmanden, var den et vrak som like godt kunne gått til opphugging. Det er flott at båten nå er ivaretatt, sier Michelet, når han ser nyrestaurerte Hestmanden for første gang på mange år.

Nettopp museumsskipet var en av grunnene til at han ville komme til Kristiansand. Både for å få materiale til nye bøker om krigsseilere, og for å snakke med dem som har jobbet med båten. Nå er han ute med boka som har blitt en bestselger, «En sjøens helt: Skogsmatrosen», en roman på 800 sider om norske krigsseilere som er trykket opp i 45.000 eksemplarer.

— Jeg har fått veldig mange henvendelser om å dra til Bergen, Stavanger, mange steder, men jeg har prioritert de stedene som har tilknytning til boka mi. Dessuten er jeg opptatt av at boka skal nå ut til alle sjømannsskjebnene.

Viktig med akseptHan synes det er fint å møte sjøfolk, snakke om krigsseilere, få nye innspill til neste bind i historien.

— Men jeg ble skikkelig usikker, og trodde maskinisten var forbanna på meg. At jeg kalte maskinister for sotengler i boka tok han heldigvis med et stort smil, sier Michelet.

Han får også kritikk når han møter dem som har aller mest peiling på det han skriver om.

— De er mine viktigste kritikere. Det er viktig for meg å få aksept for prosjektet, at de skjønner at jeg ikke vil slå meg opp på tragiske historier, men at bøkene mine heller er et monument over krigsseilerne, sier Michelet.