ARENDAL: — Jeg synes taternes historie er spennende. Jeg hadde på et tidspunkt et visst engasjement for temaet,

husten.jpg

og kjente noen norske tatere. De var oppvokst i Norge og hadde blitt sendt på barnehjem, slik mange taterunger ble tidligere. Det førte til at jeg begynte å lese om taternes historie. Det som er regnet som det siste taterdrapet i Norge, skjedde i Trøndelag i 1907, og jeg har på en måte hatt et utgangspunkt der som jeg har jobbet litt videre med i boka, sier psykiatrisk sykepleier, Bård Nannestad, som gir ut debutromanen "Da Henrik Husten kom hjem".

Fascinert av historien

Her skriver han om to nabogutter møtes igjen etter 40 år. Den ene rømte fra stedet som ungdom, mens den andre ble igjen. Nannestad forteller at boka handler om å komme tilbake til sitt opphav og om hvordan lukkede epoker i et liv kan åpne seg igjen. Og han tar altså opp den siste taterjakten i Norge.

— Hvorfor fascinerer historien deres deg?

— Fordi eks antall mennesker ble drept. Det er noe med den uretten som alltid er begått mot tatere i Norge, og for så vidt andre steder i verden også, forteller han.

Ikke som Knausgård

Selv jobber Nannestad i akuttpsykiatrien i Arendal, og tror han finner noe av inspirasjonen til å skrive fra mennesker som kanskje ikke er A4. — Jeg skriver langt fra Knausgård-aktig, men det er alltid noen følelser man har i seg selv som man kan linke til noe annet. Jeg har kanskje en åpenhet for mennesker på en annen måte enn andre. Jeg aksepterer i lettere grad de som ikke er A4, og aksepterer mennesker for det de er, ikke for hva de gir seg ut for å være. Det bruker jeg i karakterene mine i boka. Kona mi påstår at jeg liker de som ikke er A4, bedre enn de som er det. Det er kanskje noe i det, sier han.

I høst er han altså én av mange sørlendinger som gir ut bok. Bok nummer to er allerede under planlegging.

— Jeg er ikke en 25 år gammel mann som har en stor drøm om å bli forfatter. Det beste er å skrive bøkene, ikke å gi dem ut. Det var gøy å se boka ferdig trykket, men jeg fikk ikke sammenbrudd akkurat. Det var bare deilig å være ferdig med en lang prosess, sier han.