— Dette er fortsatt en like aktuell debatt som det var for ett år siden, som for fem år siden, og for 20 år siden, og for 100 år siden. Dessverre. Nå er vi ferdige med å snakke om dette er et problem. Nå skal vi komme med konkrete tiltak for å gjøre noe med det, sier Anna Willrodt, prosjektmedarbeider i Sørnorsk kompetansesenter for musikk (Sørf)
80 prosent menn
Denne helga arrangerer Sørf bransjefestivalen Sørveiv. Fredag står balansekunst på programmet, et seminar om kjønnsfordelingen i musikkbransjen.
Hver sommer kommer debatten. 80 prosent av festivalartistene er menn. 20 prosent er kvinner. Denne ubalansen gjelder også når man ser på de som ikke er på scenen, teknikere, bookingagenter og arrangører.
Jeg tror ikke musikkbransjen vil være med på å reprodusere gamle maktmønstre
Men er det et problem?
- Ja. Dersom man ikke ser på dette som et problem, må man tro at det er tilfeldig at flere kvinner faller fra. Man må tro at kvinner er mindre interesserte i musikk, eller er dårligere til å lage musikk, sier May-Linda Magnussen, kjønnsforsker ved Agderforskning.
Hun skal innlede seminaret på Sørveiv.
— Gamle maktmønstre-Jeg tror ikke musikkbransjen vil være med på å reprodusere gamle maktmønstre. Bransjen vil vel være litt kulere og mer nytenkende enn det, sier hun og fortsetter:
— Man kan ikke tro at man er såpass nøytral og objektiv at ens kjønn, venner og nettverk ikke har noe å si. Erkjenner man det i bransjen, tror jeg man vil oppdage at det er mye man kan oppdage utenfor nettverket sitt.
Fædrelandsvennen treffer Magnussen og Anna Willrodt i forkant av seminaret på Sørveiv. For hva kan man egentlig gjøre for å rette opp i denne ubalansen? Anna Willrodt mener at både bevisstgjøring og kjønnskvotering må til.
— Rikskonsertene har brutalt kvotert inn kvinner i både administrasjon og blant kunstnerne, og nå har de en 50/50-fordeling. Øya har sagt at 50 prosent av artistene må ha en kvinnelig andel i bandet, sier hun.- Det er interessant at de kan bestemme seg for 50/50 og få det til. For de ville undergravd seg selv dersom festivalene ble dårligere. Da hadde de aldri gjort det, sier May-Linda Magnussen.
Vi ser at det er en relativt grei kjønnsfordeling i rekrutteringen til kulturskolene og musikkskolene. Men det skjer noe når de skal ut fra øvingsrommene og ut på scenen.
- Kvinnene finnes
- I næringslivet har det vært kjønnskvotering en stund. Hva har man lært av det?
— Man har lært at kvinnene finnes. Det ble baluba i forkant. Man hadde ikke tro på det. Men det viste seg at folk gikk noen ekstra runder, og kartla grundigere hva slags kompetanse de trengte i styret. Og de ble veldig fornøyde med kvinnene de har fått inn. - Men det er også en 80/20-fordeling i artistorganisasjonen Gramart. Kan man da forvente 50/50 på festivalscenene?
Anna Willrodt mener at dette er et problem i alle ledd i bransjen:
— Vi ser at det er en relativt grei kjønnsfordeling i rekrutteringen til kulturskolene og musikkskolene. Men det skjer noe når de skal ut fra øvingsrommene og ut på scenen.
Jeg mener at det er feil å booke ut i fra kjønn
På Balansekunst-seminaret fredag skal paneldeltakerne diskutere både hvorfor dette er så vanskelig å snakke om, og om kjønnskvotering er rette veien å gå.
— Feil å booke ut i fra kjønnToffen Gunnufsen mener sjanger og aktualitet er viktigere enn kjønn når han booker til Skral. Skral hadde rundt 5000 besøkende per dag i år. Til de to hovedscenene var det booket 13 mannlige og fire kvinnelige artister.
- Det er mange parametere som spiller inn når man skal booke til en festival, men musikken er hovedelementet. Noen sjangere er mer preget av kvinner enn menn. Jeg mener at det er feil å booke ut fra kjønn.
- Er det et problem at 80 prosent av festivalartistene er menn?
— Det er skeivt, men det er hele bransjen. Vi har flere kvinnelige artister i Norge, men de er gjerne innenfor samme sjanger. Når man skal booke, må man se på ulike sjangere, hva som er aktuelt nå, og hvilke artister som er tilgjengelige. Men det er klart at vi prøver å være bevisste på dette, men det er vanskelig. Det er et puslespill som skal gå opp.
Nei til kjønnskvoteringI 2015 hadde Palmesus 13.000 besøkende per dag. 16 av artistene på plakaten var menn. 9 av artistene var kvinner, eller band med minst ett kvinnelig medlem. Ifølge festivalsjef Leif Fosselie er ikke kjønnsbalanse et tema når Palmesus skal booke artister.
— Vi har fokus på det kommersielle og vil booke det som treffer og det som er bredt og folkelig. Vi begynner rolig og så blir det mer fart ut over kvelden, sier Leif Fosselie, festivalsjef for Palmesus.
- Så du synes ikke at ubalanse mellom kjønnene er et problem?
— Nei.
- Synes du kjønnskvotering til festivalplakaten er en god idé?
— Nei, ikke på det kunstneriske feltet. Er det ett felt der man ikke skal se på kjønn, så er det kunsten. Der ser vi kun på kvaliteten, sier han.
Nok jenteband nå
Dukker musikken hennes opp på HBO?
- Hun sa at vi må gå vår egen vei, ikke bry oss om janteloven og tørre å gå mot strømmen