Mari er sammen med Torger, som gir henne komplimenter som får henne til å tvile. Men så flytter Oliver inn i kollektivet hennes. Han bruker t-skjorter med slagord som Of course it fucking hurts , og har to plasterlapper på brystkassa. Det viser seg at de skjuler sårene etter to kroker som har vært piercet gjennom huden. Oliver er en del av et suspensionmiljø, der man lar seg heise opp etter kroker. Han henger. Prisbelønnede Heidi Sævareid fra Grimstad har levert sin andre ungdomsroman. Underliggende historier antydes. Faren til Mari er død. Moren har flyttet til en annen by. Kjæresten Torger mener det sier en hel del om familien til Mari at moren hennes flyttet allerede da Mari gikk i andre klasse på videregående. Og med små ord, sier Heidi Sævareid en hel del om Torger, som egentlig er mest opptatt av seg selv, om Mari, som liker å kjenne spor i kroppen, at noe sitter igjen. Stølhet for eksempel, det liker jeg. Og om August, som har rolige øyne og livlige hender.
Oliver tar Mari med til suspensionmiljøe t på Blitz. Der blir hun varsomt hjulpet til å prøve noe hun skjønner at hun lengter etter, å finne noe som gjør at hun kjenner at hun henger sammen.
Er det noe som er sikker t i livet, er det at smerte er en del av det. Som Sævareids karakterer sier det, smerte er man nødt til å oppleve på kroppen, i nåtid. Men vi kan velge hva vi vil gjøre med smerten når vi opplever den. Selv om det ikke går an å tenke vekk smerten når jeg henger, kan jeg tøyle reaksjonene mine på den.
Heidi Sævareid skriver like enkelt og rent om det nære, menneskelige, som om store filosofiske temaer. Det siste kan fort bli pompøst, men den fella går ikke Sævareid i. Likevel kan karakterenes filosoferinger i blant bli litt korrekteog godt tenkt, nesten så man føler at forfatterens stemme sniker seg inn. Men det er ingen stor innvending.
Slipp Hold er framfor alt en fortelling om trygghet, en nydelig og varm bok om å gi seg over, både til sin egen kropp og til andre mennesker, til smerten og til kjærligheten.