Röyksopp fra Tromsø har holdt på i 17 år og er blant Norges mest kjente artister. Elektronikaduoen består av Svein Berge og Torbjørn Brundtland, og sammen har de vunnet flere musikkpriser. Et headbangende hodeskalle dukker opp på bakskjermen og bassen brer seg utover områder. Det rister langt inn i ryggmargen. Röyksopp er igang med låten «Skulls» og dette lover bra. Publikum eksploderer allerede under låt nummer to «The Girl and the Robot» hvor Jonna Lee entrer scenen for å ta rollen rom Robyn. Berge tar så på seg en maske (med røyk!) og hopper opp på DJ-bordet i rollen som roboten med den forvrengte stemmen. For et show!
Publikum får ingen pauser når det dundrer inn i den harde og brutale «Sayit». Lee gjør en fenomenal jobb både på vokal men også det visuelle. Hun ser nærmest ut som et utenomjordisk vesen i sitt hvite antrekk og spesielle dansebevegelset.
Deretter glir vi inn i låten «This Must Be It» hvor saksofonist Kjetil Møster blir med på scenen. Frykten sprer seg. Har Röyksopp også falt under fristelsen til å bruke den populære saksofon-melodien? Svaret er heldigvis nei. I stedet for å ta fokus brukes saksofonen for å legge et enda mer spennende lydbilde.Scenen er rigget opp med et uvisst antall digitalt utstyr. De to beveger seg mellom dem som en dans i matchende gensere. Lysshowet de har til er også skreddersydd, variert og imponerende.
Under låten «Something in my Heart» tar en mannlig vokalist over melodi-ansvaret og publikum får roe ned før vi går inn i den hypnotiske «Eple». Hele plenen gynger.
Der andre innen samme sjanger ofte holder seg bak en miksepult og overlater det visuelle til lyssettingen, kjører Røyksopp på med alt. De kjører på og gir oss alt de har. Publikum responderer selvfølgelig ekstra til kjente låter som en tung versjon av «Do It Again» hvor det gjøres rom for allsang. De blir klappet inn til ekstranummer «I Had This Thing», «49 percent» og vakere «Running to the sea».Dette var en maktdemonstrasjon fra Norges stolthet.