Middelaldrende Gloria (Julianne Moore) er så vanlig, så vanlig: Hun har to voksne barn, en jobb i forsikringsbransjen og en nabo som later til å være på randen av en eller annen form for sammenbrudd. Men Gloria liker å gå ut og danse til klassisk discomusikk. Og en kveld ute på gulvet møter hun Arnold (John Turturro). Hadde det bare ikke vært for Arnolds overfølsomhet og alle de odde telefonene han får fra eksen og døtrene sine, hadde alt ligget til rette for en sånn moden, bekymringsløs romanse noen og en hver kan drømme om.
«Gloria Bell» – en ny versjon av regissør Sebastián Lelios egen «Gloria» fra 2013 – er ikke den typen romantisk komedie som sier at alt kommer til å ordne seg bare man tar sjansen og griper dagen. Men en romantisk komedie er den nå allikevel. Den er bare én som tar høyde for at dette med kjærlighet ikke nødvendigvis blir noe enklere selv om man har noen år på baken.
Den er også kledelig dempet i formen og nyter godt av en Julianne Moore – fortsatt slående vakker en alder av 58, men uredd for å fremstå i lite flatterende lys – som neppe noen gang har spilt bedre.
Roy Søbstad