ERIN BROCKOVICH
USA 2000
Regi: Steven Soderbergh
Produsenter: Danny De Vito. Michael Shamberg. Stacey Sher.
Skuespillere: Julia Roberts. Albert Finney. Aaron Eckhart. Dawn Didawich. Peter Coyote. Vi har sett det før: Den ene mot De mektige. Den ene mot Det store kompaniet. Den ene mot Makta. David og Goliat. Vi har sett det i thrillere, i westerns, i bredt anlagte drama. Her er det Julia Roberts som tolker Erin Brockovich, en kvinne som i 1990, uten formell utdannelse, erklærte krig mot en fabrikk som produserte et stoff som ble brukt som middel mot rust. Denne fabrikken forsøkte å skjule en stor skandale, nemlig at de forurenset grunnvannet i de omkringliggende områder og dermed utsatte befolkningen for virkelig alvorlige, sykdommer, blant annet kreft. Erik Brockovich og hennes overordnede, advokaten Ed Marsry (Albert Finney) vant saken mot fabrikken, den måtte betale til sammen mellom 3 — 400 millioner dollar fordelt til over 400 familier. Så egentlig er det lite interessant hvordan det hele ender, det vet vi alle sammen. Det som blir det fengslende og interessante her, er portrettet av Erin Brockovich. For etter hvert som selve saken nøstes opp og utvikler seg voldsomt, skjer det en endring i henne også. Hun modnes, hun festnes. Hun er ekstremt ukonvensjonell og har et meget stribart gemytt. Pluss et påtrengende utseende. Hun kler seg utfordrende, hun ser en mandag morgen ut som om skal på byen med en venninneflokk en fredagskveld. Hun sier selv: "Jeg har en flott rumpe, og det viser jeg gjerne." Julia Roberts tolker henne med stor innlevelse og forståelse. Men ikke bare hennes stahet, strihet og engasjement, Julia Roberts gir oss også hennes varme og omtanke for sine barn, og hennes uomtvistelige evne til å kommunisere godt med den jevne mann og kvinne. I hvert fall bygger filmen henne opp slik. Kanskje er Julia Roberts vel glamorøs, kanskje er virkelighetens Erin mer gråtonet, mindre glitrende. Men vi tror på henne. Som alltid er Albert Finney, som hennes sjef og forbundsfelle, tett av robust, buttete sjarm og stor skuespillerforståelse for en skikkelses egenart. Regien er smidig og kontant, iblant er det filmatisk forførende vel tydelig, men som helhet fungerer dette meget stødig. Et kompetent stykke kvalitetunderholdning.