En er ikke forbeholden overfor nærheten til boka. Det er, som i den første filmen, god korrespodanse mellom boken og filmens handling, skikkelser, tone, replikker. En er heller ikke forbeholden overfor filmens sceneografi, selve settingen og dekoren. Den er like nitid utpenslet som i den første. En er ikke forbeholden overfor effektene, de er utført med all mulig kompetanse og oppfinnsomhet. Og en er absolutt ikke forbeholden overfor skuespillerinnsatsene. De er fornemme, de har den finslepne blandingen av disiplin og lekelyst som nesten bare briter besitter. En gir terningkast fem fordi det trykkes svært mye på ren, kontant, drønnende og hamrende action. Og når actionen fyller såpass mye rom som den gjør, må det gå utover noe. Og dét det går utover, er eventyrmagien. Litt av bøkenes grunntone og lyskraft svekkes på grunn av actionlarmen og actionvreden. Men bemerk: Vi snakker om brøkdeler her, deler av Harry Potter-bøkenes univers er jo også action. Det er faktisk mer å se på som en registering enn en innvending, men det har likevel nok negativ ladning i seg til å senke helhetskarakteren ett hakk. Et annet moment må fremholdes, men det behøver slett ikke å sees på som et negativ: Denne toeren er skumlere enn den første. Den er mørkere, med en mer gjennomført gru. Utmyntet blant annet i en tyve meter lang, aggressiv slange.Et viktig moment nå: Det vektlegges i denne filmen, naturlig nok, på andre aspekter enn i den første. Figurene er jo allerede presentert, Harry Potters karakter og situasjon ble tegnet for oss i eneren. Og i forlengelsen av nettopp dét, ligger det: Nifsere scener, mer action. I de lyse og humoristiske scenene — det finnes masser av dem, også, husk at filmen er på to timer og 41 minutter - innføres det blant annet en flyvende Ford Anglia, en modell fra femtitallet, dem med de innadskrånende bakvinduene, husker du. Det introduseres et par nye skikkelser, så som bløffmakeren Gilderoy Lockhart. Han tolkes, meget overbevisende, med glatt falskpillersjarm av Shakespeare-eksperten Kenneth Branagh. Pluss en aldeles inntagende husnisse ved navn Noldus. Den har et utseende en ikke kan beskrive annerledes enn dithen: Et oldingpreget foster. Men med et atskillig spenstigere kropps-språk!Handlingen skrur seg, både i utgangspunkt og i selve strukturen, om en advarsel: Harry Potter advares mot å reise tilbake til trylleskolen Galtvort, fordi livsfarlige krefter gjærer der ute{hellip}.Harry trosser advarselen og reiser til et nytt skoleår. Han skal snart stå overfor magi av det onde slaget, han finner seg i livsfare. La oss bare røpe så mye: Harry Potter blir mer av en resolutt helt her, han er atskillig mindre av den nølende gutten vi møtte i den første filmen.Og: Hele veien er spenningen innebygd, som maskineriet i et ur. Og det tikker og tikker. Og vi fengsles og vi lar oss fange inn. Å ja!Sluttlig: Visse opptrinn, visse effekter, er av såpass nifs/dyster/skremmende karakter at en klart applauderer 11-års grensen som filmen er blitt utstyrt med i Norge. Men barn under 11 år kan se filmen i følge med foresatte, husk dét. Harry Potter og mysteriekammeret.USA 2002.Regi: Chris Colombus. Manus: Steve Kloves etter J. K.Rowlings roman ved samme navn. Produsent: David Heyman. Musikk: John Williams. Skuespillere: Daniel Radcliffe. Rupert Grint. Emma Watson. Kenneth Branagh. John Cleese. Robbie Coltrane. Warwick Davis. Richard Griffiths. Richard Harris. Jason Isaacs. Alan Rickman. Fiona Shaw. Maggie Smith. Julie Walters.