Chaos Predicted (Kristiansand) er et soloprosjekt fra Ruben A. Gentekos som til vanlig er brettspiller i Pantaculum. «Canto I» er en firespors EP i den etter hvert tradisjonelle og godt arrangerte lettdoomsjangeren med et stemningsfullt nattlig lydbilde og kvinnelig vokal. Med seg på EP'en har Gentekos Tina Olsen og Renate Larsen på vokal, Omar E. Johnsen og Inge Johnsen (gitar), Lars Kristian Folkvord (fiolin), Bernt Olav Bryge og Jan Vigeland.«Canto I» er unektelig velprodusert og delikat fra omslag til prosjektets kjerne, det musikalske. Både Olsen og Larsen leverer vokalarbeid av høy klasse og Gentekos' programmering er langt mer smakfull enn den er utbroderende flink. De fire sporene på EP'en glir nesten umerkelig over i hverandre, og nettopp dette er et lite ankepunkt. For selv om «Canto I» er avbalansert, mangler likevel den helt store melodiske skrustikka som holder lytteren i et musikalsk jerngrep. Litt mindre langhalm, og Chaos Predicted vil nærme seg de mer tyngre utøverne i samme klasse med opptil flere hestehoder.Bello Semen
Bello Semens «Death Jazz» ble opprinnelig skrudd sammen tidlig i fjor høst, og er en EP med fire selvskrevne låter. Mandalsbandet som har holdt det gående i et halvt tiår, består på «Death Jazz» av Marius Asp, Kenneth Bringsdal, Pål Holte og Per Bertrand Aanonsen. Bello Semen spiller lett melankolsk skranglepoprock ikke ulikt Radiohead og, ja faktisk, Madrugada. Mens åpningskuttet «Leaving Tonight» er «Death Jazz» mest kommersielle alibi, pøses det på med gitar og trommer på «Dead-end Street» så en skulle tro det sto om liv. Men det funker svært så godt og låta er EP'ens desiderte høydepunkt. Det faktum at Bello Semen har holdt det gående så lenge som i over fem år og fortsatt er så ungt, kommer klart fram lydmessig. Lybildet er klart definert, tett og kontant i all sin skrangling. Så får vi bare vente på nytt materiale fra Mandals mest spennede og misunte band.SO?!
Mens de to førstnevnte har levert hver sin EP, klasker SO?! likså godt til med bortimot en hel fullengder. SO?! er et hobbyband bestående av Jan Transit (vokal), Stone R. Sordal (gitar) og Tommy Jackson (batteri). Bak disse pseudonymene skjuler noen av Kristiansands mer suksessrike unge musikalske drivkrefter seg, henholdsvis Jan Kenneth «Janki» Transeth (In The Woods) og Stein Roger Sordal fra Tørst. Tommy Jackson er Tommy Jackson, perkusjonist også i Tørst.Fra før visste vi at Jankis rockebein står trygt i den tyngre leiren, og vi har hørt Tørst flørte hemningsløst med 80-tallets tungrockere. Likevel er det overraskende at powertrioen, tidligere kjent under navnet Pan, spiller såpass kompromissløs melodiøs metall med tungmetallisk vokal. Referansene er mange, men vi nøyer oss med å nevne den mest grunnleggende: Black Sabbath. Arrangementsmessig ligger SO?! imidlertid tett opp mot Queensr¿che, men Sordals gitarspill levner liten tvil om at Tony Iommi har vært høyt oppe blant gutteromsfavorittene. Jankis vokalarbeide er nok en gang bunnsolid, og det er egentlig fint lite å sette fingeren på på denne promo-utgivelsen. Man må heller ikke nødvendigvis være et metallhode for å skjønne at dette virkelig har noe for seg, men det hjelper. For SO?! vil neppe treffe massene med dette, snarere nisjene. Selv om låter som «Television» og «Violently Wasted» er kirsebær gode som noen. Morten Sørdal