Ti år etter at TV-konseptet Idol feide over landet forførste gang, synges i neste uke den syvende sesongen inn. 5000 nye ungdommervil hoppe i det — noen som humoristisk stunt, flertallet med håp om å bli enekte popstjerne. For gjennom talentprogrammer som X Factor, The Voice og NorskeTalenter blir idoldrømmen presentert som stadig mer oppnåelig. Horder av ungdomtropper opp på audition med svette håndflater, bankende hjerter og utalligetimer med hårbørsten foran speilet bak seg.
Men lyskasterens oppmerksomhet er flyktig og forbeholdtfåtallet. Etter årets Idol-sesong vil over 30 000 mennesker ha forsøkt å fåpopstjernedrømmen realisert. Kun syv har til slutt fått platekontrakt.
- Hvorfor gidder vi?
- Jeg elsker å synge og opptre. Drømmen er og har alltidvært å bli artist, sier Maria Gangdal Gunnarskog (18) fra Bergen.
Hun er én av mange håpefulle du vil kunne se på skjermen deneste ukene. I høst har hun deltatt på audition i Bergen og er fornøyd medtilbakemeldingene, men akkurat nå har forkjølelsen stoppet stemmen. Målet erlikevel klart:
- Jeg vil komme så langt som mulig, og selvfølgelig helstvinne. Mitt fremste ønske er likevel å få drive med musikk etter atkonkurransen er over. Det er jo ikke alltid den som vinner, som kommer lengst,sier hun.
For Maria er målet formulert og veien ligger klar. Slik hardet også vært for titusenvis av andre før henne.
Jakten på en superstjerne
Året er 2004 og det er discokveld på Idol. Paljetteneskinner om kapp med glittersminken under discokulen, men det er tårene som er isentrum.
- Det er ikke kjekt, men tusen takk alle sammen. Det harvært en fantastisk opplevelse som jeg vil ha med meg resten av livet, sierMaren Flotve Birkeland gråtkvalt fra scenen.Med sangen «September» av Earth, Wind & Fire slutterIdol-eventyret for den 18 år gamle jenta. I tabloidene neste dag kan man leseom «den tårevåte avskjeden», og at Maren var et «følelsesmessig vrak».
Ny hverdag
Som én av rundt 5000 andre håpefulle, var heller ikke Marensuperstjernen Idol-dommerne jaktet på. Nå, ni år senere, heter hun ikkeBirkeland lenger, men Reme. Hun har flyttet til Kristiansand. Det er hellerikke musikk hun snakker om — det er mat.
- Alt lages fra bunnen, på gamlemåten. Jeg vil at maten skalvære så ren og naturlig som overhodet mulig, sier hun til Aftenposten.
Det er mel, marsipan og nystekte brød som er Maren FlotveRemes nye arbeidshverdag. Mens Idol nok en gang ruller over TV-skjermene inorske hjem, fokuserer Maren på sitt nye yrke som kaféeier, og - ikke minst -på to små bein og armer som venter på mamma hjemme.
- Akkurat nå er dette min lidenskap, sier hun.
Men det var en helt annen drøm som preget barndommen tiljenta fra Karmøy. Drømmen om å kunne leve av musikk førte henne inn iIdol-sirkuset.
- Det var en surrealistisk opplevelse, og jeg ble veldigfølelsesmessig engasjert. Men jeg angrer absolutt ikke. I tillegg er heleopplevelsen typisk meg: Jeg bretter opp ermene og hopper i det.
Motgang og ærlighet
Nå har over 30 000 gjort som henne - tatt steget inn iIdol-universet. Hva er det som gjør at vi går inn i dette med hud og hår, selvom vi kjenner til de minimale vinnersjansene?
Hedvig Montgomery er psykolog og familieterapeut og harjobbet med rådgivning, oppfølging og utvelgelse av deltagere til realityshow.Hun mener å kunne spore en utvikling i barneoppdragelsen de siste årene.
- Det som kanskje er nytt, er at vi er blitt mye mer opptattav at våre barn ikke skal ha det vondt. Vi vil skåne dem mer enn noen gang oghar også muligheten til det. Dermed får vi mange unge som ikke har opplevdmotgang, og kanskje heller ikke nok ærlighet hjemme.
- Hvilke konsekvenser kan det få hvis ungdom som ikkekjenner seg selv blir med på et TV-program som for eksempel Idol?
- Det er en trussel for ungdommens selvbilde å bli eksponertpå denne måten, og foreldre må være ekstra oppmerksomme og til stede.Programmet lager både oppturer og nedturer som egentlig er i overkant for ungemennesker å håndtere. Familien og venner blir ekstra viktig.
Forventninger avgjørende
Selv om Maren Flotve Reme forlot Idol med tårer i øynene,ser hun i dag på Idol-opplevelsen som svært positiv.
- Jeg tror alt står og faller på hvilke forventninger manhar til konkurransen i forkant. Jeg forstår veldig godt at flere kan gå på ensmell i ettertid: Alt blir snudd på hodet. Heldigvis hadde jeg god familierundt meg som kjenner musikkmiljøet og som kunne følge meg opp på en god måte,sier hun.
Maren klarte å leve av musikken i fem år. Nå har hun skiftetbeite, og er fornøyd med det. Det er imidlertid ikke alle som klarer overgangenfra rampelyset til skyggen like godt.En undersøkelse blant tidligere Idol-finalister, utført avpsykologene Anne Marthe Kaldestad Hanstveit, Ellen Sofie Ryan Hovland og FannyDuckert, viser nemlig at tre av seks deltagere hadde sterke, negativefølelsesmessige reaksjoner etter showet. For to av disse tre var det vanskeligå komme tilbake til hverdagen.
Maria Gangdal Gunnarskog har tidligere røket ut avtalentprogrammet X Factor, og føler seg derfor til en viss grad forberedt på åryke ut. Likevel mener hun at overgangen kan bli stor.
- Opplevelsen har så langt vært utrolig positiv, og derforblir det rart om det plutselig tar slutt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kommertil å reagere der og da, sier hun.
- Men har du en plan B?
- Ja, det er å bli musikk— og gymnastikklærer. Det viktigsteer at jeg får drive med musikk.
- Innse at noen er bedre
Undersøkelsen viser også at fokuset på personlighet ogutseende, samt brått tap av oppmerksomheten, opplevdes som belastende fortidligere deltagere. Pedagog Kirsti Apeland frykter at fokus på det ytreallerede i barneoppdragelsen kan få negative konsekvenser.
- Overdreven ros og skryt av ytre kvaliteter, som utseende,kan føre til at man blir svært oppmerksom på slike ting, og at det er det somblir det viktigste. Kanskje spesielt for jenter, som er de som oftest måforholde seg til kommentarer om utseendet, sier Apeland.
- Er vi rett og slett blitt redde for å være middelmådige?
- Jeg tror det er bra å innse at noen er bedre enn andre pånoen områder, men så må vi få forståelse for at man kan være et godt menneskeselv om man ikke er verdensmester i en sport eller god til å synge. I et ellersprestasjonsorientert samfunn mener jeg det er viktig at vi viser barna at dehar verdi på grunn av hvem de er, og ikke på grunn av hva de presterer, sierhun.
På audition-turné
Det er ikke bare på TV-skjermen ønsket om å opptre for etpublikum er blitt tydeligere. Øystein Stene har i flere år sittet iinntaksjuryen til Teaterhøgskolen. Da Idol-feberen herjet for ti år siden,merket de en klar økning i søkertallet til skolen. Vanligvis mottar de årlig500 søknader til de åtte plassene - etter de første runder av Idol steg tallettil nærmere 800. - Det virket som en audition-boom, hvor det å prøve å kommeinn på Teaterhøgskolen nærmest var noe man skulle krysse av på en liste overting å gjøre før man dør, sier Stene.
Han mener tendensen er at vi i langt større grad enn før erkomfortable med å være fremførende. Ønsket om og evnen til å iscenesette ossselv, er blant annet et produkt av sosiale medier, ifølge Stene.- Disse mediene har gjort at vi skaper digitale,performative identiteter som er løsrevet fra kroppen. Vi kan velge hvordan vivil fremstå, hvordan bildet av oss skal være utad. Vi lever i enhalv-offentlighet når vi opptrer på sosiale medier, og vi er blitt vant til ogkomfortable med å være på denne «scenen».
Gjennom tiden i inntaksjuryen har Stene sett kandidaterprøve seg år etter år, uten å komme inn som én av åtte nøye utvalgte studenter.Hvert år får han fortvilte telefoner fra vantro skuespillerspirer som ikke kanforstå hvorfor de ikke når opp.
«Gå ut over dine begrensninger!»
- Mange som i årevis stanger hodet i Teaterhøgskole-veggen,føler nok en stor ulykke ved ikke å få det til. «Gå ut over dinebegrensninger!» er mantraet i dag. Det tror jeg er et dårlig råd å gi. Å jobbemed å avklare hvilke begrensninger man har, i stedet for å hele tiden leteetter muligheter, tror jeg er ekstremt viktig for alle kunstnere. Det er ibegrensningene det kreative ligger, ikke i mulighetene, sier han.
Anders Nordahl Hansen ved Pedagogisk Forskningsinstitutt vedUniversitetet i Oslo, mener at riktig ros i barndommen kan være en nøkkel til åtakle — og unngå - nedturer senere i livet.
- Når det kommer til settinger som Idol, vil deltagere somikke kommer videre kanskje føle seg lurt av dem som har skrytt voldsomt av sangprestasjonenetidligere, enten det er venner eller familie. De som roser blir på den måtendelaktige i at personen har laget disse urealistiske drømmene, sier han.
Ros av innsats, ikke bare prestasjon, er god ros, ifølgeNordahl Hansen.
- Ukritisk ros når barnet gjør noe både du og barnet selvvet at han eller hun skal klare, vil ikke nødvendigvis oppleves som spesieltgivende. God ros er ros som også går på innsatsen som er lagt i en prestasjon,ikke bare resultatet av den.
Stemplet for livet
Maren Flotve Reme har kommet hjem fra en lang arbeidsdag.Hjemme venter mann og lille Amadeus på to år. Bildene fra Idol er pakket bort.Selv om musikken fremdeles er en del av hennes liv, er det andre ting somkrever fokus.
- Men Idol-stemplet blir jeg nok aldri kvitt. Det går ikkeen dag uten at noen gjenkjenner meg, og jeg er sikker på at det kommer til åstå Idol-Maren på gravsteinen min, ler hun.