— Det er ikke slik at jeg vil fjerne Sommer på torvet og de andre gratiskonsertene fra jordens overflate, men jeg vil appellere til arrangørene om å tenke seg om, sier Kjetil Nordhus.

Lederen for kompetansesenteret Sørf har lenge bekymret seg over at markedet for gratiskonserter synes nærmest umettelig i Kristiansand.

Først ute var Sommer på torvet i 2008. I sommer har man trukket mellom 30.000 og 40.000 mennesker til torsdagskalasene foran coverbandene Radiojam og Playmood. I fjor kom restaurantene på Fiskebrygga etter. Her har man i sommer hatt 1500 mennesker hver tirsdag på konsertene med Pål Rake med band.— Det tar helt av nå. Kilden har i tillegg hver dag i sommer tilbudt gratiskonserter med lokale band. Vår mening er at lokale band skal være verdt å betale for, sier Nordhus. Han peker på at flere av byens festivaler sliter, og at Odderøya Live som en av de største nylig gikk konkurs. Nordhus mener det er nærliggende å se dette i sammenheng med braksuksessen til gratisarrangementene.

Inngangspenger

— Hva mener du arrangørene bør gjøre hvis de ikke skal legge ned?

— De bør begynne å ta betaling. Jeg mener folk fint kan betale 100 kroner for å komme inn på Sommer på torvet. De bør ikke lære opp publikum til at musikk skal være gratis. Det er det viktig å minne både

Slik så det ut på torvet hver torsdag i sommer. Foto: Jørgen Steffensen

arrangører og publikum på, sier Nordhus.

— Dette er noe vi snakket om internt i Odderøya Live, og vi ble enige om at det nok påvirket besøkstallene våre, sier Vidar Mortensen. Han var pressetalsmann i nå konkursrammede Odderøya Live, og var med å arrangere festivalen siden starten i 2010. ## God kultur?

— Hvis vi tar i betraktning at vi har mye av samme målgruppe, nemlig 30 pluss, tror jeg nok det har hatt en effekt for oss. Jeg mener at gode kulturtilbud bør være verdt å betale inngang for, sier Mortensen.

LES OGSÅ:

— Er Sommer på torvet et godt kulturtilbud?

— Hehe. Publikumstilstrømningen tyder jo på det. Men det er vanskelig å få noen utvikling i kulturtilbudet når man skal basere seg på at det er gratis å komme inn. Man må heller ha en økonomi i bunnen som er basert på billettsalget, og hvor selve konserten er kjernen i begivenheten, sier Mortensen.

Anstendig levebrød

Jan Kenneth Transeth har i flere år booket konserter til Ravnedalen og Håndverkeren.

LES OGSÅ:

— Det er ikke sikkert gratiskonsertene har hatt noen betydning for vår virksomhet. Vi har hatt utsolgt flere torsdager samtidig som Sommer på torvet har vært arrangert i byen. Men gratiskonserter undergraver virksomheten til dem som prøver å gjøre et anstendig levebrød ut av musikken, sier Transeth.

Han mener også at gratiskonsertene gjør det vanskeligere for andre aktører å satse på større arrangementer.

— I selskapet Dirty Old Town har vi syslet med tanken på å arrangere noe større, men det er for mye risiko involvert.

Ingen planer om å endre

— Vi har ikke noe ønske om å være en trussel mot andre arrangører, og vi snakker gjerne med Kjetil Nordhus om dette, sier Henning Ross Vestavik. Prosjektlederen for Sommer på torvet har imidlertid ikke tenkt å innføre inngangspenger med det første:

— Det er et vellykket og gjennomarbeidet konsept som det har kostet oss mye arbeid og dugnadsinnsats for å få på beina. Da skal det litt til at vi endrer på det, sier Vestavik.

Heller ikke Asbjørn Dovland som leder an gratiskonsertene på Fiskebrygga har noen planer om å begynne å ta inngangspenger.

— Det har ikke vært noe tema foreløpig, men nå skal vi ha en evaluering rundt hvordan vi skal legge det opp i fortsettelsen, sier han.

Debatt også i Stavanger

I Stavanger hadde man debatten om gratiskonsertene for to år siden, da Rått & Råde gikk konkurs.

— Hvis publikum er vant til å få kulturuttrykk servert gratis kan det være vanskeligere å motivere dem til å oppsøke og betale for dem på egen hånd, sier Martha Lyse. Hun er daglig leder for STAR, som er Sørfs motstykke i Stavanger.

Også i oljebyen er man kjent med fenomenet gratiskonserter. Da festivalen Rått & Råde gikk konkurs i 2012 fikk gratiskonsertene noe av skylda i debatten som fulgte.

— Det er ingen debatt rundt dette nå. Gratiskonsertene har blitt en naturlig del av bybildet. Annenhver sommer arrangerer ONS-messa en stor gratiskonsert på torvet som er åpen for alle. I år kom 20.000 for å høre Ylvis. Ved siden av disse åpne arrangementene har vi store firma-events. Et oljeselskap kan for eksempel leie konserthuset, hyre inn kjente artister for gode honorarer og tilby det hele gratis til ansatte og kunder, sier Martha Lyse.

- Spesielt for Kristiansand

— Det er viktig at man betaler for kulturen. Kommunen bør sette seg ned sammen med noen av arrangørene for å se på hva byen er best tjent med, sier Gry Bråtømyr. Hun er fungerende daglig leder av Norske Konsertarrangører (tidligere Norsk Rockforbund), og mener fenomenet med gratiskonserter er blitt et særmerke for Kristiansand.

— Selv om det finnes mange steder i Norge, virker dette spesielt stort i Kristiansand. Disse arrangementene har for eksempel blitt synlige i tv-sendinger, sier Bråtømyr.

Hun mener det er viktig å unngå at holdningen om at kultur skal være gratis får fotfeste.

— Hvis gratiskonsertene får regjere, kan publikum på sikt miste muligheten til å oppleve bredde og mangfold i konserttilbudet.

— Men publikum vil jo ha dette?

— Publikum bestemmer selvsagt hva som får leve. Men det handler om bevisstgjøring. Man må forsøke å ikke slå hverandre i hjel, og legge til rette for mange type arrangementer.