Norge 2010

Regi: Erik Skjoldbjærg

Manus: Christopher Grøndahl

Skuespillere: Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Thomas Berhane

Sensur: 11 år

Egnethet: Ungdom/voksen

Alle har vi hørt om NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004. 11 bevæpnede menn tok seg inn i tellesentralen til Norsk Kontantservice like før klokken åtte om morgenen. Etter planen skulle ranet ta 8 minutter. En politimann ble drept under den langvarige skuddvekslingen som fulgte. Ranere kom seg unna, men ble én etter én tatt i månedene som fulgte. Alle fikk lange straffer. Ransutbyttet var på 57 millioner norske kroner, det største ran i Norges historie. 51 millioner er fremdeles ikke funnet.

Manuset er basert på intervjuer/samtaler med øyenvitner og medvirkende. De aktuelle steder hvor begivenhetene utspilte seg, brukes også i filmen.

Erik Skjoldbjærg («Insomnia», «En folkefiende») har valgt en tilnærmet reportasjeform, han lar kameraet være tett og nært på, virkningen blir en hektisk, høytemperert «Her og nå!»— følelse gjennom hele filmen. Dialogene og replikkene er høyst hverdagslige, en føler at mange av dem faktisk kunne ha blitt sagt i virkeligheten. Ofte har filmen et preg av at et lite filmteam fotfulgte ranet. Har Erik Skjoldbjærg tilstrebet det preget, har han lykkes.

Skuespillerne er dyktige, de forstår filmens form og stil, ingen prøver seg på soloutspill eller former for jåleri.

Minus som må oppføres er at iblant er lyden litt ullen, litt innkapslet, helst i innendørsscener. Det er ikke et gjennomgående problem, men en noterer seg det inn imellom. Og enkelte ganger er det håndholdte kameraet så nær personene at en mister oversikten over hva som skjer, hva som egentlig skal fortelles. Men for all del: Dette er flekker, små minus.

Noen vil helt sikkert føles seg provosert over at denne filmen er laget. Spørsmål som «Hva er hensikten?» og/eller «Er det ikke altfor tidlig å lage en film om dette ranet, når mange og ulike sår ennå ikke er leget?» kan reises.

Denne anmelder velger ikke å ta stilling til den problematikken, en understreker kun, men kraftig, at Erik Skjoldbjærg har lykkes i å gi en høytemperert, gatenær og registrerende gjenfortelling av NOKAS-ranet i Stavanger.