HOVE: De hadde tydeligvis en bra menighet på Sørlandet fra før. Den ble minst tredoblet etter denne utrolige konserten foran rundt sju tusen publikummere.
Arcade Fire smurte sitt tykke, fete lydbilde over hele Tromøya og Arendal med en slik tyngde og autoritet at det neppe vil regne her før langt ut i august.
Frelserne fra Montreal, det var ti av dem på scenen, pøste på med stryk, blås, rytme, tangenter, strengeinstrumenter og sang med en slik intensitet og iver at gjørma tørket opp og gresset reiste seg igjen.
De har blitt hyllet av David Bowie og David Byrne, og er nå i ferd med å bli et av verdens heteste og beste rockeband. Derfor er det veldig greit å ha vært der. Vært der ute ved hovedscenen mellom klokka åtte og ni i går kveld. Vi som var der kan skryte av dette lenge. Og leve på det lenge.
Win Butler og de andre i Arcade Fire, skaper musikk som er så voldsom, så teatralsk, så sakral og så forførende at det ikke nytter å stå imot. Låtene fra platene Funeral? og The Neon Bible er mer ryddige og dynamiske på plate. Fra scenen kom lydkaskadene langt tettere, og langt mindre kontrollert. De lot energien og formidlingslysten ta overhånd på en så forførende måte at dette føltes som en time med frelse og renselse av sjelen.
Vi tok imot denne store og mektige konserten i ydmyk beundring. I løpet av timen de spilte var det grunn til både å le, grine og la gåsehuden tuppe seg til. Akkurat nå er Arcade Fire det heteste og herligste bandet som fins i verden.