Hovescenen kl.20.30
Mange av oss kåret Fleet Foxes sitt debutalbum til årets beste plate i 2008. Den knapt timelange konserten deres på Tromøya vil derimot ikke gå over i historien som noen stor begivenhet.
Deres flerstemte sang og smektende vokalharmonier passet for så vidt bra mens folk døset i ettermiddagssola, men vokalist Robin Pecknold og bandet hans virket også litt for halvslappe og uinspirert til at dette på noen måte ble noe mer enn en grei gjennomkjøring av platelåtene.
Noe nytt fikk vi også, og smakebiten vi fikk tyder ikke på at Fleet Foxes har til hensikt å skifte stil. Det er neppe nødvendig heller, for de har sitt eget uttrykk tuftet på amerikansk folkemusikk med harmonier a la Crosby, Stills og Nash og The Beach Boys.
Det var vakkert og smakfullt utført. Og det var ikke vanskelig å nyte store deler av konserten deres. De synger om skogen, huset ved elva, sola, regnet og årstidene. Noe er trist, noe er mer oppløftende, men de gjorde ikke noe ekstra som kunne overraske oss, noe som kunne framstå som spennende elementer i forhold til det de har levert på plate.
Slik sett ble dette en skuffende konsert med litt for mange likelydende låter. Fleet Foxes var ikke dårlige, det kan de antagelig ikke være, men de har helt sikkert levert mer inspirerte konsertsett enn dette.
Rune Slyngstad