Martin Kellermans prosjekt med å dokumentere, kommentere og raljere over sitt eget liv i avisstripen «Rocky», feirer 15-årsjubileum i 2013. Rocky nærmer seg 40, men selv om han har både leilighet, bil og trygg inntekt er han fremdeles et stykke unna å kunne kalles etablert. Samboeren Edith har forlatt ham siden forrige bok, og Rocky er tilbake til det han liker best – å komme med infame utlegninger om seg selv og andre idioter over et glass.

«Rocky» er et selvbiografisk prosjekt så omfattende og selvutleverende at det får Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie til å fremstå som knuslete og blyg. Å dra denne sammenligningen er ikke til å unngå – Knausgård står som bokens utgiver, opptrer selv som seriefigur og kommenterer den samme opptredenen i forordet. Alt dette understreker dessuten at «Rocky» er blitt en slags metategneserie, en serie som fortløpende kommenterer seg selv.

Som bok fungerer ikke denne nye samlingen fullt så bra som forgjengeren «Rocky & Edith». Den mangler en like tydelig rød tråd og 3–400 avisstriper etter hverandre gir en heller stakkato leseopplevelse. Men «Rocky» unngår i hvert fall å bli like pretensiøs som «Min kamp» – og er selvsagt mye, mye morsommere.

MartinKellerman_RockyFacerDemonene.jpg