Jeg glir helt ubesværet inn i denne historien som fortelles i en så glatt , ren og åpen tone at jeg nesten blir ille berørt: Før man vet ordet av det står man og kikker rakt inn på 35-årige Julie, og hennes liv som over natten raser sammen i det forloveden forlater henne for å ta seg en 6 måneder lang "pause" i India. Dvs., ikke alt raser, for Julie tviholder på drømmen om at han skal vende tilbake: "Hvis hun bare kunne sove et halvt år, eller i hundre akkurat som Tornerose, og bli vekket med et kyss …"

se-paa-meg_hd_image.jpg

Julies drømmer, raserier og bekymringer (Hvem skal hun få barn med nå?!), smålighet, misunnelse og dameblad-påvirkede sinn brettes ut foran oss, og det er så trivielt, snevert og vanlig. Noen sympati legges det ikke opp til at leseren skal føle, heller ikke når Julie må gå til anskaffelse av en leieboer for å klare økonomien etter forlovedens svik, – men man kjenner seg jo igjen. I sin underholdende alminnelighet tas Julie helt på kornet. "Hvorfor er alle menn så kjedelige og stygge unntatt Casper?" tenker hun surt, og skrur støvsugeren på når hun griner for at ikke naboen skal høre. Så løftes det hele opp et platå . Leieboeren, Sune, er forfatter i krise. Han står, som Julie, på randen av noe: Hvis han ikke lykkes i å skrive et mesterverk nå som han har solgt alt han eier og sagt opp den meningsløse jobben sin, ja, så faller alt. De to vidt forskjellige hovedpersonene har hver sine helt konkrete ønsker (kjærlighet og barn/kunst og karriere) som deler tilværelsen inn i lyse lykkesoner og svarte hull. De skyr få midler for å nå sine mål. Når Sune får ideen om å bruke den kjærlighetssyke Julie til sitt romanprosjekt, resulterer det i nye nyanser, litt spionasje og en hel masse sex.

Hammann skriver forunderlig utilgjort . Hun kler av romankarakterene sine til de står blottet tilbake, men uten at det føles tett og platt eller kverker fantasien. Romanen triller seg ut over 450 sider som er unna på et blunk. Oversatt nydelig av Trude Marstein. Det eneste er at omslaget kan sende ut feil signaler – er det en damete erkjennelsesbok om omsorgssvikt? I stedet er den en morsom lesertrigger de lux!