Han holder standarden vi er blitt vant til. Tiden går ikke gått ut for Henning Kvitnes. Her er mange flotte sanger som vil glede hans tilhengere.
Vi snakker om en hedersmann fra Østfold som ga ut sitt første album som bandsjef i The Young Lords i 1980. I år fyller Kvitnes 54 år. Han synger sanger som det sømmer seg for en mann og artist på hans alder.
Den vesle svakheten er som det har vært på de siste platene, nemlig at Henning Kvitnes har en tendens til å gjenta seg selv når det gjelder melodilinjer og låtmessige løsninger. Men det kan man jo også si om sammenlignbare artister som holder seg til denne musikktradisjonen. Henning Kvitnes har funnet seg en vinnerstil og en folkekjær form som fungerer. Og de tidvis veldig gode tekstene er i alle fall nye.
Dette ti låter lange albumet åpner med den behagelige og mollstemte "Sensommerblues", før vi får hans erkjennelse om at det er ingen tid å miste, at det bare er å ta med seg de positive erfaringene uten å spille en rolle som ung igjen. Det fortsetter litt slik utover i albumet, nemlig med ettertenksomme tekster om denne fasen i livet der tiden er så verdifull.
Låtene bikker som vanlig mellom enkle viser, litt folk og litt country. Henning Kvitnes kaller selv musikkstilen for scandicana, og hva er da mer naturlig enn at danske Poul Krebs er med på å sette farge med sin duettvokal på låten "Vesterbro 88".
På siste låt, "Det hemmelige landet", får vi høre stemmen til avdøde Hilde Heltberg på harmonivokal. Det er slik det er; det er ingen tid å miste.