14 år gamle Ellis (Tye Sheridan) og bestevennen Neckbone (Jacob Lofland) finner en båt høyt oppe i noen trær på en øde øy midt i elva Mississippi. Dessverre har noen funnet båten før dem. Mud (Matthew McConaughey) skjuler seg der, og snart er guttene dratt inn i hans farlige verden.

Filmen begynner svært bra. Det er deilig ur-amerikansk og i Mark Twains ånd og landskap. Det handler om vennskap, kjærlighet, eventyr, spenning og et par unge gutter som har så store hjerter at de må bære dem på utsiden. Utover i filmen blir det derimot bare dårligere og dårligere.

Til tider er filmen direkte kvinnefiendtlig , og den barske eventyreren Mud, er egentlig bare en feig idiot som lurer guttene opp i stry. Og selv om han nesten får hele familien til Ellis drept, blir han likevel fremstilt som en slags heltefigur.

Hans store kjærlighet, Juniper (Reese Witherspoon), som han har reist rundt hele Amerika for, til og med drept for, og som alt egentlig handler om, gir han plutselig opp så lett som bare det. Da forsvinner også hele motivasjonen og poenget med det de holder på med, og filmen oppleves som fullstendig meningsløs.

Skuespillerne gjør sitt beste , og ungguttene er et funn, men manuset til Jeff Nichols ("Take Shelter") er rett og slett ikke bra nok. Og den magien som gjør at filmer griper tak i deg og drar deg inn i historien, er bare ikke der.

Filmen skulle også ha vært strammet opp i klipperommet. To timer og ti minutter føles som en evighet. Det er greit at ting går tregere i Sørstatene, men det får da være grenser. Hvorfor filmen ble nominert til Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes tidligere i år, er i mine øyne helt uforståelig. Sterkt oppskrytt etter min vurdering.