Jonas Fjeld kommer til Kristiansand med band denne gangen. Et svært band. Faktisk er de så mange at det knapt er plass til dem på den lille scenen på Caledonien. Og det gir et litt annet uttrykk enn det vi er vant til fra den mannen. Hans nye album «Hjemmeseier» er en retur til elgitarer og et roots/rock-landskap han ikke har besøkt på en stund. Det er en solid plate, og mesteparten av konserten dreier seg om den. Problemet er at «solid» ikke alltid gjør seg så veldig godt live, det bør helst være en del skikkelige høydepunkter. Dem er det litt for få av på «Hjemmeseier». Omtalen av kunstnerøya Hydra, ført i pennen av Ole Paus, er imidlertid praktfull -. selv om Paus ikke er til stede for å bidra, slik han gjør på albumet. Fjeld spiller også en vakker og litt uventet variant av «Engler i sneen» fra albumet «Svært nok for meg», som er godt representert under konserten. Blant annet med en flott versjon av låten «Steiner», som er et av høydepunktene i Fjelds katalog. Det samme er «Den svarte elva» fra «Texas Jensen», men den kler country-kompet til Fjelds band ganske dårlig. Det er et band med svært dyktige musikere, men vi sitter egentlig hele tiden med en følelse av at Jonas Fjeld er best med kassegitaren, nedstrippede versjoner, og en litt mer intim stemning. På Caledonien blir det en slags leken og uhøytidelig dansekveld, og det er kanskje ikke helt det man ønsker seg på en Fjeld-konsert.
Hovedpersonen selv gjør som flere burde gjøre, han ber publikum holde kjeft når de skravler for mye. Det kan vi like. Fjeld har gjort det til en vane å hente tekster fra landets beste tekstforfattere, og han vil gjerne ha budskapene sine frem. Det lykkes han bare delvis med. For eksempel når han gjør en vakker «Omtrent som før», som en tribute til sin avdøde venn og kollega Hilde Heltberg.
Så: Det var hyggelig, Jonas. Men kom gjerne alene neste gang.