Forlag: Cappelen Damm

Mest kontroversiell er kanskje hans påvisning av Vestens svik mot humanitet og folkerett i Midtøsten.

I denne boken benytter Kåre Willoch historie, filosofi, litteratur og sin rike livserfaring for å belyse tidens problemer. Han er opptatt av ledelse i politikk og næringsliv, av hva vi gjør, og unnlater å gjøre for å bekjempe fattigdom, vårt ansvar for hverandre, det vanskelige forholdet mellom religion og politikk, og han kommer i et kort avsnitt inn på Lund-kommisjonens innstilling.

Willoch har bevart undringens evne, og han forarges stadig over politiske beslutninger som ikke gjør samfunnet og verden bedre.

I et innledende kapittel bekymrer Willoch seg over at deler av næringslivet presser ut arbeidstakere over 60 år. Han mener at jo lavere man setter pensjonsalderen, jo tidligere vil mange bli regnet som gamle. Og før det blir man regnet som halvt gamle, og kanskje ikke egnet for arbeidslivet. Kanskje kan dette problemet minimaliseres av den nye pensjonsreformen. Det er i hvert fall regjeringens hensikt.

Willoch bekymrer seg over grådigheten i både i privat og offentlig sektor, og av at ledelse både i politikk og næringsliv lider under mangelen på en effektiv organisasjon. Han er opptatt av de fleste sidene i vår hverdag og skriver både underholdende og godt om forhold som burde interessere de fleste av oss. Den tidligere statsministeren har levd et liv som har gitt ham store utfordringer som leder. Han vet hvor vesentlig det er at en leder gjør det han skal og ikke sliter seg ut i en hverdag preget av detaljer. En leder må skaffe seg god avlastning, hun eller han må kunne delegere og skaffe seg rom for hvile og avkobling.

Avsnittene om det vanskelige forholdet mellom politikk og religion er viktige. Både fordi vi blir stadig flere her i landet med ulike religiøse tilknytninger, og fordi vi alle er avhengige av at det føres en politikk som gir den enkelte nødvendig rom. Willoch kommer også inn på vårt nære forhold til Israel, og roser avdøde utenriksminister Knut Frydenlund for at han foretok en omlegging av norsk politikk. Det skjedde så tidlig at Willoch selv ikke i øyeblikket var klar over hvor nødvendig denne justeringen var. Og han er stadig like opptatt av at Israel må ha sine trygge og sikre grenser, samtidig som de tillater palestinerne de samme rettighetene.

Det er spennende å lese Willochs Erfaringer for fremtiden . Han er oppdatert, han har en erfaring som det er verdt å trekke veksler på, han har en meget nøktern holdning til forbruk, og ikke minst en særdeles kritisk holdning til hvorledes vi behandler de fattige, og de som ikke har fått de samme mulighetene som oss andre for utfoldelse i faglig og sosial sammenheng.

I kapitlet om Lund-kommisjonen meddeler han sin uenighet og forargelse. Det må han ha lov til. Personlig tror jeg at Lund-kommisjonen luftet grundig ut i rom fylt av fortielse. Og det hadde samfunnet behov for etter år med overvåkning.