KRISTIANSAND/OSLO: — Det høres smalt ut, men temaet er allment og ikke så veldig sært, sier skuespiller Ole Johan Skjelbred-Knudsen på telefon til Fædrelandsvennen.
Han har nettopp kommet hjem til Oslo, etter å ha fremført forestillingen "Happy Days in the Art World" på Det Kongelige Teater i København i fem uker. Skandinaviapremieren gikk nylig av stabelen under Festspillene i Bergen.
Han forteller at han har fått mange tilbakemeldinger.
— Mange sier de har fått noe ut av stykket. Det er fint når det skjer. Vi oppdaget at forestillingen kommuniserte med publikum. Altså, det var mye respons og ekstremt mye latter. Det er kjempestas å få oppleve det, sier han.
Absurd og komisk
Kunstnerduoen Michael Elmgreen og Ingar Dragset har jobbet sammen siden midten av nittitallet, og i teaterforestillingen kikker de tilbake på hva de har holdt på med alle disse årene. Skuespillerne Ole Johan Skjelbred-Knudsen og Johannes Lilleøre spiller Elmgreen og Dragset, og de to våkner opp i en køyeseng i dress. Hvor er de? På et hotellrom på en kunstreise, et fengsel eller er det rett og slett en begravelse de har vært i? Ingen husker, og forestillingen går ut på at disse to skal finne ut hvor der er. Og hvorfor de er der.
— Det er et fascinerende utgangspunkt når to billedkunstnere skriver om seg selv. Det er en veldig absurd og komisk forestilling, som går løs på noen store spørsmål med en absurd innfallsvinkel. Det er mye "nonsens", på en måte. Mye samtidskunst er luftig, hvis du forstår. Stykket leker med den virkeligheten der, sier Skjelbred-Knudsen.
- Ekstremt mye latter
Men selv om han stod på en dansk scene, snakket han ikke dansk av den grunn.
— Nei, jeg snakket kristiansand-dialekt, for det funker bra i Danmark. Det er interessant å være med på oppsetninger i andre land og likevel kunne snakke sitt eget språk. Det er sunt å holde kontakt over landegrensene i Skandinavia, for problemet er at vi skjønner mindre og mindre av hverandres språk. Så bare dét har vært en verdifull ting, sier han.
Teaterstykket reflekterer også over kjærlighetsforhold og kunst, ambisjoner og kunstneriske prosesser, men med humor. Det er som en hyllest til Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot» med kunstverdenen som kulisse, forteller han.
Men selv har han ikke blitt mer filosofisk av å jobbe med det eksistensielle stykket.
— Nei, men samtidig blir jeg mer og mer filosofisk for hver dag som går. Det var en veldig givende produksjon å være med på, og veldig intens. Det er fint at teatret strekker seg mot andre kunstarter, når de mikset med billedkunst på scenen, sier Skjelbred-Knudsen.