Den hvite fuskepelsjakka slenges i sofaen på kafeen Ni Muser i Trondheim. Hun er et kvarter for sent ute. Det kunne ha vært verre. Det som tidligere var en halv fashionably time for sent ute, er nå innskrenket til et kvarter.

– Jeg er veldig dårlig på time-management. Er konsekvent for sent ute. Jeg vet det kommuniserer at jeg ikke har respekt for tida til folk, men det er absolutt ikke meningen, sier Margaret. Hun liker ikke at noen er sinte på henne, eller skuffet. Hun kaller det samvittighetsproblematikk.

Prestedattera fra Hitra ble allemannseie over natta da hun vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i år, og ble selve kred-artisten i den Europeiske finalen. I høst signerte hun en avtale med amerikanske Ultra Records. Til våren er hun aktuell med ny plate.

Ti år siden sist

Nesten ti år har gått siden gjennombruddet hun fikk som artist, da hun havnet på en andreplass i Idol i 2004. Samme året debuterte hun med albumet «Chameleon» og vant Spellemannsprisen for musikkvideoen «Lifetime Guarantee». I 2006 ga hun ut sitt andre album «Pretty scary silver fairy». Så ble det stille.

– Kaffe?

– Ja, takk. Helt svart kaffe med litt melk. Ikke en americano, bare svart kaffe. Og melk.

Kaffen kommer. Melka kommer også. I en fancy, gjennomsiktig liten melkekartong av glass.

– Perfekt, sier hun.

Margaret dobbeltsjekker at den fancye melkekartongen faktisk er av glass og ikke hard plastikk. Lite minner om 18-åringen vi ble kjent med i 2004. Nettinghanskene og det mørke, rufsete håret, er erstattet av pelsjakke og lange, blonde lokker. Forvandlingen er total.

Nesten.

– Det er utrolig stor forskjell på meg nå og for ti år siden. Spesielt måten jeg tenker på rundt det å være artist. Jeg er et komplekst menneske. Jeg er ekshibisjonist, men samtidig privat og sjenert. For ti år siden hadde jeg kvaler rundt det å eksponere meg. Jeg ville holde på med musikk, men jeg ville ikke være kjent. Nå har jeg det bra med meg selv, selv om jeg blir eksponert.

Healer og ja-menneske

Stillheten ble brutt i 2012, da forespørselen om å delta i Melodi Grand Prix kom. For fjerde år på rad. Denne gangen var det annerledes. Et besøk hos en healer hadde gjort henne til et ja-menneske.

– Healeren sa den magiske setningen: «Nå har du sagt nei så mange ganger, er det ikke på tide at du sier ja og ser hva som skjer?». Jeg tenkte at jeg måtte slutte å tulle bort sjansene mine. Og livet mitt. Bare fordi jeg skulle være så utrolig prinsippfast og redd. Så jeg sa ja.

Og så løsnet alt.

I den hvite, åletrange, tvangstrøyeaktige kjolen, løsnet det. Hun kapret hjerter med sangen «I feed you my love», og vant den norske finalen med god margin. Deretter ble hun sendt til Malmö for å forsvare Norges ære i Eurovision Song Contest. Hun tok fjerdeplassen som en seier. Og som sitt andre gjennombrudd.

– 2013 har vært et sykt år. Jeg har ikke klart å fordøye det helt ennå. Det har vært det mest innholdsrike året i mitt liv. Jeg har lært så mye. Det viktigste er kanskje at man alltid kan forandre livet sitt og skape sin egen skjebne.

Nytt album

Nå jobber hun med sitt nye album, «New religion», som lanseres i løpet av våren. Musikken er ikke ulik den på forrige plate, men tekstene er mer voksne.

– Når jeg sitter i studio og har en vellykket skrive-session på ei ny låt, da er jeg så lykkelig at det kjennes ut som om hjertet sprenges. Da mangler jeg ingenting.

Man finner ingen ballader på det nye albumet hennes, som hun beskriver som skandinavisk elektropop. Ballader synes hun er fryktelig kjedelig.

– Jeg har prøvd å skrive ballader, men plutselig er de i «dance-mode». Jeg er ingen rødvinsartist, ingen Thomas Dybdahl. Jeg er en kontrastfylt artist og opptatt av å få folk til å danse og bevege seg. En kommersiell popartist!

Fotografen drar fram ett hvitt kitschy juletre i plastikk til en fotoseanse. Treet matcher den hvite fuskepelsjakka. Hun fikser på håret, bruker vinduene som speil, mens hun synger for seg selv. "Det lyser i stille grender" låter pent i det tomme rommet.

«Cloudbusting»

Om to dager skal hun ha sin første hele konsert i Trondheim på mange år. Først Margaret Berger og band, så «Cloudbusting» på Blæst. Det er et klubbkonsept som Margaret Berger og trondheimsvenninnen Marie Komissar står bak. Stikkord for klubbkonseptet er glowsticks, laser og såpebobler. Og er kun basert på egoistiske behov.

– Vi som er snart 30 har også lyst til å danse, men vi vil helst unngå å dra på de nattklubbene der 20-åringene er. Vi følte at det manglet et slikt tilbud i Trondheim. Et voksnere sted å danse seg svett og være barnslig på, sier hun.

Mannfolk og sånt

I desember har venninnene turnert med klubbkonseptet både på øst— og Vestlandet. Det blir ikke mye fritid. Ikke mye tid til mannfolk og sånt.

– Jeg er singel, men jeg dater. Det er et litt rart uttrykk i Norge. Folk forstår ikke at det går an å være singel uten at man er alene. Men jeg er «per def» singel, sier hun. Latter følger.

– Jeg blir nok oppfattet som en ekstremt kjip kjerring å sjekke opp. På byen vil jeg helst henge med de folkene jeg er ute sammen med. Det er en del menn som kommer bort, og det er greit så lenge de kjenner sin besøkelsestid. Men å komme med sjekkereplikker er det verste noen kan gjøre om de vil ha sjanse på meg. Funker det for noen egentlig? Å gå bort til et bord fullt med jenter, slenge ut en kommentar og huff . Nei, det funker ikke.

– Vil du prate mer om mannfolk?

– Nei, I'm good. Ha ha.

Jul i varmere strøk

Den siste uka, i det beste året hittil, tilbringes i varmere strøk sammen med venner. Hun har hatt kun ei helg fri i løpet av det siste året. Nå skal tanken fylles opp igjen.

– I år har jeg behov for at jula skal handle om noe annet enn å spise ribbe og bruke penger. Det er koselig med jul, men det ligger så mange forventninger rundt mat og gaver. Jeg er så lei av det. I år skal jeg skru av mobilen, ikke sjekke en eneste mail. Bare slappe av. Det skal bli deilig.

Kaffen og melken er drukket opp. Hun ifører seg den hvite fuskepelsjakken igjen, tar et bilde av det hvite, kitschye juletreet i plastikk. Så går hun bortover Bispegata i sine sølvgrå Dr. Martens-sko. For å overvære en harpekonsert. For å komme i julestemning.