Temaet er hevn, og tanken/viljen omkring hevn endres totalt fordi den som søker hevn, forstår at han er i stand til å handle slik den andre part en gang har gjort. Dypest sett, altså, et verk om tilgivelse og nåde. Det høres høytidelig ut, og det er høytidelig fordi det er store, vesentlige temaer som behandles her. Men formen, stilen, tonen er like hverdagslig realistisk som termos og niste. Skuespillerne ligger tett opp til denne tonen, et mindre utagerende spill skal du lete lenge etter. En skisse av utgangspunktet: Olivier er lærer i snekkerfaget ved en liten yrkesskole for vanskeligstilte gutter med adferdsvansker. Han er skilt og skilsmissen endret livet hans totalt. Han og kona skulle oppleve at deres lille sønn ble drept av en større gutt, en tretten-, fjortenåring. Ikke ved en ulykke, men ved et panikkdrap, nærmest. Nå oppdager Olivier at denne gutten er løslatt fra anstalten han inntil da er blitt forvart i. Nå skal han gå i snekkerlære hos ham for å møte livet som lønnsmottaker. Olivier legger planer for hevn. Igjen: Et glimrende eksistensielt drama, med et minimalistisk skuespilleri av høy karat. Sønnen.Belgia/Frankrike. Regi, manus og produksjon: JeanPierre og Luc Dardenne. Skuespillere: Olivier Gourmet. Morgan Marinne. Isabella Soupart. Remy Renaud. Fassim Hassaini. Kevin Leroy.