MANDAL: Ottar Helge Johannessens klovner er ikke bare klovner. Ikke fjasete tomskaller som er til for å forlyste, ikke fargerike moromenn som i en sirkusmanesje. Ottar Helge Johannessens manesje er livet, og alle dets valører, om han aldri så mye maler dem i sort og hvitt, er de der, valørene. Og klovnen er en høyst personlig fremstilling.Når du først gripes av denne klovnefascinasjonen, slipper de deg ikke, øynene som mer enn noe taler til deg med sine tause blikk fylt av vemod og melankoli, sorg og savn og ettertenksomhet, noen søkende, andre mette av liv og lærdom.Ved første øyekast kan de virke like, alle klovnene, men historiene de forteller er mange og mangfoldige. De speiler Ottar Helge Johannessens tanker og opplevelser gjennom et 70 år langt liv. Det kunne like gjerne vært ditt eller mitt.Gir av seg selv

Men her er ikke bare klovner. Utstillingen på Risøbank er retrospektiv og rommer tusjmaleri, mosaikk og grafikk. Mandalskunstneren viser to andre motivverdener; den religiøse gjennom en slags altertavle og tremosaikk — og den som knytter seg til redselskabinettet, som Johannessen selv kaller det.- Hvorfor redselskabinettet?- Det vet jeg ikke. Når jeg maler, er det som når en forfatter skriver, jeg vet aldri hvor det ender. Har ingen planer om å male det bildet, for det er usett. Det som eventuelt skal tolkes, er opp til den enkelte. Bildet gir folk en opplevelse. Positiv eller negativ. En opplevelse fordi jeg gir noe av meg selv. Hvis ikke jeg hadde levd akkurat det livet jeg har, hadde jeg ikke hatt akkurat disse bildene. En liten tilfeldighet langt tilbake i tid ville forandret alt. Vi er alle unike.- Hva er likheten mellom din religiøse motivverden og din klovneverden?- Det er vanskelig å si. Men Kristus og klovnen har i alle tilfeller ensomheten felles, og også det unike. De er ikke noen kopier. Og de må tåle så forferdelig mye. Men hvis man oppfatter klovnen overflatisk som en morosam figur, og Kristus bare som Milde Jesus, du som sagde, blir det noe helt meningsløst i dette.Ikke til pynt

Ottar Helge Johannessen er ikke opptatt av at bilder skal være blott til pynt.- Pynt kan andre lage, det engasjerer meg lite. Det er som å lese ei bok, jeg vil ikke ha bare underholdning. Du skal kjøpe et bilde fordi du må ha det, ikke fordi du trenger et grønt bilde over sofaen.- Mine bilder er uttrykk for noe av mitt liv. Opplevelser med krig og dødsfall preger mennesker, og det er dette som slår ut. Hvis det er følelseskaldt, opplever du ikke noe. Vår skjebne i livet er å komme gjennom dette på et eller annet vis. Man opplever positive ting, men det tragiske sitter dypest. Derfor påstår jeg at klovnen egentlig er en tragisk figur. Det handler om skjebnen til den lille, tragiske mann - eller kvinne. Det gjelder oss alle. Jeg er fullstendig bevisst når jeg ser et bilde; en av de rynkene i panna til mor har jeg kanskje skapt. For vi er ikke bare smilende og gode her på jorda. Vi setter spor etter oss.En anelse rødt

Under vandringen i sort og hvitt på Risøbank er det umulig å unngå at blikket faller på den ene, lille fargeklatten Ottar Helge Johannessen har lagt inn i et av bildene. Noe rødt blant alt det sorte.- Sort/hvitt er den vakreste av «fargene». Summen av farge er hvitt, mangel på farge er sort. Mange av de moderne kunstnere blir bare en grå masse i sort/hvitt, for de arbeider ikke med valørene. Men når du setter valørene sammen og får dem til å ligge der de skal, gir det bildet uttrykk. Jeg er regissør av bildet. Derfor kaller jeg også bildet det tause teater. Det kan ikke snakke.- Men likevel er det en forestilling.- Akkurat. Som å se ut av vinduet, kan du dikte deg en historie. Bildet er taust som grava, men forhåpentlig en scene som setter spor.- Og den røde, lille fargeklatten? En glipp?- Jeg var interessert i å sette inn en farge for å se hvordan det virket. Men det er nok en engangsforeteelse.

.