Nikolaj Frobenius:

Den sjenerte pornografen

Roman

Gyldendal Nikolaj Frobenius fikk sitt definitive gjennombrudd som forfatter i 1996 med romanen "Latours katalog". Den førte også til internasjonal oppmerksomhet og er nå oversatt til åtte språk. Årets roman, "Den sjenerte pornografen", kan blant annet leses som en videreføring og utvidelse av tematikken i "Latours katalog" — en studie i pervertert sanselighet. Der gikk han tilbake til tiden rundt den franske revolusjon og gjorde sadismen til et utforskningsobjekt. Denne gangen beveger han seg et stykke inn i fremtiden og beskriver et samfunn der seksualiteten er noe som bare finnes på reklameplakater og i cyberspace. I begynnelsen av romanen blir tolvåringene Simon og Sara vitne til et brutalt mord på en pornomodell, begått av en fotograf som også er politimann. I frykt for å bli oppdaget rømmer de og kommer i farten bort fra hverandre. Simon blir overbevist om at Sara er blitt kidnappet av fotografen, som han vet hører hjemme i landet P., og han bestemmer seg for å finne henne. Han havner som blindpassasjer på et skip som skal dit og finner et mykpornografisk "lykkeland". Men Sara finner han ikke. I landet P. er alle enten produsenter eller konsumenter - eller begge deler. Nakne kropper, hud og kjønnsorganer dominerer synsfeltet uansett hvor han snur seg - men bare som noe for synssansen. Fysisk seksualitet blir betraktet som et avvik, og aggresjon er forbudt. Bare se, men ikke røre. Logisk nok er det derfor de dyktigste aktfotografene som sitter på toppen av rangstigen. Simon blir underlagt et omskoleringsprogram i et "kompetansesenter" - før han blir plassert i en fosterfamilie der han blir fotograflærling hos fosterfaren. Hele tiden skriver han brev til Sara som han ikke kan få sendt, men de fungerer terapeutisk som en bremse når han er i ferd med å glemme sitt oppdrag. Og det er å oppspore morderen, blinde ham med en syl - og så finne Sara igjen. Synsvinkelen ligger stort sett hos Simon (eller Tobias som han kaller seg i landet P.) - men så får vi plutselig det hele fra morderens ståsted. Et ganske overraskende grep. Og de to føres så sammen. Simon utfører sitt oppdrag og vender hjem. Der treffer han Sara igjen, og romanen får en - i hvert fall tilsynelatende - harmonisk avrunding. Det er nærliggende å lese "Den sjenerte pornografen" som rystende karikatur av vår egen tid og vårt eget samfunn. Alle ekte følelser er blitt renset bort erstattet av en estetisering av det utvendige og glatte. Simon og Sara stilles opp som kontrast og representerer en slags siste skanse. På sitt vis er også den bestialske fotografen/politimannen en opprører - men det er et pervertert opprør han iscenesetter. Følelser på vrangen. Det finnes dessuten en egen protestbevegelse i landet P. - "selvskaderne" - de som kaster seg utfor trapper eller foran biler i desperate forsøk på å gjenerobre en slag autentisitet. "Den sjenerte pornografen" er et risikabelt litterært prosjekt. Faren for å havne i det spekulative ligger snublende nær. Forfatteren balanserer på stram line. Han klarer å holde balansen - så vidt. Oddbjørn Johannessen