KRISTIANSAND : — Boken kommer rett fra trykkeriet, sier Hans Chr. Garmann Johnsen. Han viser stolt fram essaysamlingen «Metaforenes tyranni», som handler om samtids- og fremtidsbilder av Norge i 2005. Essaysamlingen er skrevet av samfunnsvitere, litteraturvitere og forfattere i Agder, og er et resultat av prosjektet «Litteraturen i samfunnet».- «Litteraturen i samfunnet» er invitert til å delta i hundreårsmarkering av unionsoppløsningen, som i Kristiansand har fått navnet Nye stemmer. Vi har valgt å rette blikket fremover og satt søkelyset på hvilke metaforer og fortellinger som er brukt for å konstruere det kollektive vi, og hvordan dette strukturerer vår virkelighetsforståelse, forteller Garmann Johnsen. Han er bokas redaktør i kompaniskap med Terje Dragseth, Hans Kjetil Lysgård og Oddbjørn Johannessen.Essayene befinner seg i spennet mellom det personlige og det faglige. Alle er originalskrevet for denne samlingen. Noen drøfter hva metaforer er, andre har fokus på det historiske perspektivet, eller på hvordan metaforer fungerer i hverdagslivet. Det finnes også essays i samlingen som tar opp metaforbruken i politikken og mediene. Frykt

Garmann Johnsen fremholder at hensikten ikke er å lukke, men å åpne for nye måter å se virkeligheten på, ikke å konkludere, men å åpne for debatt og ny kunnskap- Språket er bærer av verdier, det skjuler makt og forventninger. Dette gjelder ikke minst de språklige uttrykk vi kaller metaforer. Kan disse metaforene også bli tyranniske, slik den metaforiske tittelen på essaysamlingen vår indikerer? spør Garmann Johnsen.Han mener at metaforer kan bidra til å skape koblinger som sprer frykt. De kan bidra til å tvinge tanken inn i bilder som hindrer oss i å se andre bilder, eller vri vårt virkelighetsbilde og skape konformitet fordi metaforer aldri dekker alle sider ved det fenomenet som beskrives. Metaforer vi har et reflektert forhold til er ikke problematiske. Men mange metaforer har vi et ureflektert forhold til. Det gjør det viktig å sette fokus på dette temaet, fremholder han. Eldrebølgen

Som eksempel nevner han metaforen «eldrebølgen» som hører hjemme på den politiske agendaen. «Eldrebølgen» etablerer et bilde av at eldre kommer i bølger - som en tsunamiliknende trussel. En trussel vi er nødt til å demme opp for.- Hvis metaforen virkelig oppfattes slik, binder den oss på en farlig måte, sier Garmann Johnsen.Metaforer er viktige og helt nødvendige språklige virkemidler. De kan åpne for nye bilder og perspektiver. Metaforer kan også bidra til å sette det trivielle inn i en større sammenheng, og essayene i denne samlingen gir mange viktige og interessante bidrag til å utdype disse og andre perspektiver på metaforer. Garmann Johnsen mener at det finnes et stort felt for ny viten i spenningspunktet mellom språk, litteratur og samfunnsvitenskap. Gud

— Samfunnsvitenskapen skal etter mitt syn ikke bli litteratur. Jeg har tro på at man utvikler seg innenfor ulike domener og disipliner, men samtidig er det viktig at man har en løpende dialog med andre og arbeider med grenseoverskridende prosjekter på tvers av faglige perspektiver. Den rollen blir desto viktigere i den typen postmoderne samfunn vi etter hvert er blitt, sier han.Det religiøse språket er i endring på Sørlandet, går det fram av essayet til Pål Repstad.- Vi omtaler Gud mer som en venn og mindre som allmektig. Det betyr ikke nødvendigvis at religiøsiteten er i endring, men det gjør likevel noe med oss. Det er nemlig lettere å kritisere en venn enn det er å stå i opposisjon til en allmektig Gud. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til språkets metaforer, påpeker Garmann Johnsen, som også er opptatt av hvordan metaforene styrer mulighetene for en åpen kritisk samfunnsdebatt. Hester av smør

Han mener det vennlige og kameratslige sørlandske språket gjør det vanskelig å ha kritiske diskusjoner.- Derfor vil jeg påstå at sørlendingenes språk er makttilslørende, sier han.I et dikt i essaysamlingen skriver Terje Dragseth at «Hester er laget av smør».- Dette er jo en helt absurd metafor som opphever vår normale forståelse av ordene. Men likevel ikke mer absurd enn mange metaforer som diktere er blitt tiljublet for å ha brukt før. Det er først i ettertid vi oppdager absurditeten, og kanskje også hulheten i det gamle norske metaforgalleriet. Ordbilder som var hyllevare før krigen, er gått ut på dato. NS-diktere har for eksempel gjort det vanskelig for diktere i vår tid å bruke metaforer som «riket» og «folket». Metaforer som før var meningsfylte, kan med tiden bli helt absurde, forklarer Garmann Johnsen. Tverrfaglig

Essaysamlingen er resultat av en lokal dugnad. Opprinnelig var det meningen å skaffe seg en håndfull innlegg til en konferanse på HiA, men responsen var så stor at det til slutt ble en bok på 250 sider. Garmann Johnsen fremholder at prosjektet viser at det er viktig å jobbe tverrfaglig, og at ting blir «likere» når man får bredde i diskusjonen - som i den foreliggende essaysamlingen.Boka er delt i seks deler: Metaforer og makt i språket, Fra det nasjonale metaforgalleriet, Metaforer i de politiske strategiene, Tre fiksjoner, Metaforer som åpner og stenger, Metaforer i medienes søkelys og Metaforer og undring. Essaysamlingen har en innledning ved Garmann Johnsen og er illustrert av Roald Andersen d.y.- Vi håper at essaysamlingen kan stimulere til tankevirksomhet og bidra til ny og mer nyansert virkelighetsforståelse. Sagt litt humoristisk: Hundre år etter selvstendigheten trenger vi ikke bare å være et jublende folk, men et spørrende, problematiserende, diskuterende og meningskonstruerende folk, sier redaktøren.