Denne treeren er annerledes enn de to forutgående filmene.

Som i de to andre er vennskapet mellom Elling og Kjell Bjarne både grunnplattformen og limet som holder tilværelsen deres sammen. De er der for hverandre, de er hverandres radar.

Og slik sett kan filmen sees som en vár og nesten vakker skildring om vennskap, et vennskaps prøvelser og et vennskaps bånd.

Men de to andre var karakterbaserte filmer, spesielt eneren. Utviklingen, sceneoppbyggingen og sceneforløsningene ble sett og forstått i lys av Ellings og Kjell Bjarnes karakterer.

Og samtidig ble både enkeltscener og selve strukturen sett gjennom et indre lys av humor og varm ironi.

Javisst er her elementer av humor og ironi, men toneleiet er langt mer mollstemt enn i de to første filmene.

Motoren i «Elsk meg i morgen» er historien om Ellings forelskelse i Lone, hun selger pølser i en nærliggende kiosk.

Hun tror på UFO-er, og Elling går på Deichmanns bibliotek og leser tykke bøker om UFO-er. Gjennom febrilske napp blir han kjent med henne, og selvfølgelig presenterer han seg som en som er blitt bortført av en UFO og har fått store merker i sjelen av dét.

Det er i sterkest og dypest grad i filmens siste tredjedel det mollstemte toner frem. Noen vil kanskje oppfatte de scenene som komiske, undertegnede finnere dem triste. Ikke i betydningen kjedelige, slett ikke, men triste.

Og konklusjonen er resignert: Elling står frossen og fortapt tilbake. Men, et viktig men: Han har vennskapet med Kjell Bjarne.

Den første Elling-filmen bar preg av regissør Petter Næss' teaterbakgrunn. Her er hans regi tettere knyttet til filmmediet, de muligheter, den rytmen og de overganger en aldri kan skape i et teater.

Og Per Christian Ellefsen tolker Elling så det er til å grine av. På den gode, positive måten.

Elsk meg i morgen

Norge 2005

Regi: Petter Næss

Manus: Åse Vikene etter Ingvar Ambjørnsens roman «Elsk meg i morgen»

Skuespillere: Per Christian Ellefsen, Sven Nordin, Marit Pia Jacobsen, Marian Saastad Ottesen, Per Christensen

Musikk: Lars Lillo-Stenberg, Stein Berge Svendsen