Å gjennomføre en slik operasjon er ikke noe du finner på en fredag og utfører på mandag.

Forut for et slikt inngrep går det en lang prosess, preget av tvil, depresjoner og desperasjoner. Og selve operasjonen er jo et inngrep i både kropp og psyke, det handler om å gjøre vitale endringer i ens kropp, samtidig tar en det definitive skritt i retning av å skifte identitet, fullstendig.

Morten har hele livet følt seg som ei jente fanget i en mannskropp. Han ble mobbet.

I så måte uttaler han: — Mobbingen hjalp meg, faktisk. Den fikk meg helt ned på bunnen. Derfra er det lettere å sparke fra og komme seg opp igjen.

Morten, i dag Monica, fremstilles som våken, reflektert, bevisst, han/hun inngir respekt.

Selve ryggraden i filmen, det å fortelle om hva som fører til et kjønnsskifte, pluss situasjonen og tankene etterpå, føles ærlig.

Formen er rett-på-sak, hverdagsnær, men rent regimessig er filmen iblant skjemmet av unødvendigheter, som for eksempel en vinglete kjøretur i bil til Rikshospitalet.

Tre innlagte musikkvideoer, der Monica synger, er ment som illustrasjoner til hennes situasjon(er). De føles unødvendige.

De korte, tilbakevendende symbolsekvenser, derimot, utvider og klargjør temaet.

100% menneske

Norge 2005

Regi og manus: Trond Winterkjær, Jan Dalchows