ARENDAL: Han sitter på gresset på Hovefestivalen med skjorte og slips og en røyk i handa. Forfatter Lars Ramslie har akkurat lest fra «Biopsi» under Hovefestivalen, solgt bøker og skrevet autografer.

Å være på festival er ikke lenger noe han pleier å gjøre. Alt forandret seg i 2000. Det var festival, det var sommer, det var Roskilde-festival og det var Pearl Jam-konsert. Lars Ramslie var seint ute og sprang for å rekke konserten. Da han endelig kom frem, skjønte han at noe hadde skjedd.

Ni fans ble klemt i hjel fremst ved scenen, mens vokalisten i bandet prøvde å rope til publikum at de måtte trekke tilbake.

– Alle inntrykkene. Jeg forestiller meg fremdeles hvordan det må ha vært å være dem, det sitter i min kroppslige hukommelse og dukker opp fra tid til annen. Jeg var jo på vei til konserten da det skjedde, og da jeg kom frem så jeg bare mange nedbrutte mennesker og skjønte ikke hva som hadde skjedd, forteller Ramslie.

Han vurderte å reise fra festivalen, men ble. Han hadde vært mye på Roskildefestivalen i en tiårsperiode, men etter ulykken han nok.

– Det som provoserte meg var at allerede dagen etter solgte festivalen t-skjorter hvor det stod: «We survived Roskilde». Det føltes apokalyptisk, sier han.

Selv dro han til Roskilde året etter, og lagde flere featurereportasjer om tiden etterpå.

– Kommer minner tilbake når du er på Hovefestivalen?

– Nei, ikke nå lenger. Men jeg tenkte mye på det i årene etterpå, sier Ramslie, som er på Hovefestivalen for aller første gang i år.

Stiller seg alltid bakerst

– Har du blitt mer forsiktig på konsert?

– Jeg har alltid vært han som stiller seg helt bakerst. En av de få gangene jeg har stått fremst, var under Kitchie Kitchie Ki Me O på Roskildefestivalen, sier han.

– Hvordan er det å lese på festival?

– Det er fint. Veldig fint. Jeg har sittet for meg selv og skrevet i fire år, så det er gøy å komme seg ut og lese. Å lese på festival ser jeg på som russisk rulett: publikum kan kle seg ut som en av bokkarakterene mine, og komme i Kiss-kostyme for eksempel. En ting er å lese på litteraturfestivaler med disiplinert og trent publikum. Det er noe helt annet å lese for et rock n’ roll-publikum, sier han og smiler.

Skriver triologi

Til vinteren kommer han ut med første boka i en triologi, som han nesten ikke kan si noe som helst om. Ikke tittelen engang.

– Det eneste jeg kan si er at jeg følger en familie gjennom et år, sier Ramslie.

Og med bøker som «Biopsi», «Mikrokaos», «Destroyer», «Fatso» og «Uglybugly», har skriveprossen nå plutselig forandret seg:

– Jeg har mer glede av skriveprosessen nå enn før. Jeg begynner å bli komfortabel med langsomheten, sier han.

– Men du trenger kanskje ikke å bevise noe lenger?

– Det er heller tvert i mot. Hele skrivesituasjonen har endret seg også. Før kunne jeg skrive 26 timer i strekk, mens nå skriver jeg i fire-fem timer hver dag.

– Du har funnet skriveflyten?

– Ja. Og det viktigste er at skrivegleden er til stede. Før har den største gleden vært å tenke ut handlingen, drømme om den og finne ut av boka. Selve skrivingen har vært som en tungtransport som jeg bare måtte frakte et sted for å få skrevet ut boka. Nå liker jeg å skrive også, sier Ramslie.

I kveld skal han få med seg Mars Volta under Hovefestivalen. Da finner du ham bakerst.