1. Thom Hell
God if I saw her now. (VME)
Thom Hell har gjort det før. Her får han full uttelling i sin lystbetonte streben etter å lage det ultimate popalbumet i sporene etter Paul McCartney og The Beach Boys. Låtene legges ut som biter. Til slutt glir de sammen til en helhet som et vakkert bilde i et ferdiglagt puslespill. Thom Hells varme og melankolske stemme gjør at dette høres ut som noe mer enn en nerd som har tatt i dypdykk i sin egen platesamling. Dette er gjort med kjærlighet. Både til musikken og til kvinnen.
2. Marit Larsen
The chase. (EMI)
Marit Larsen en tander og skjør som vokalist og popartist. I positiv forstand. Hun er nobel og ekte. Låtene på «The chase» er gjennomgående romantisk og livsglad, men den har likevel noen mothaker som ber om litt ekstra oppmerksomhet fra lytteren. På en mesterlig måte følger hun opp den to år gamle solodebuten sin.
3. Madrugada
Madrugada. (EMI)
Svanesangen til Madrugada er sterk og mektig. Her er de tyngre og mer majestetiske enn noen sinne. Dette er pulserende og drivende god rock. Samtidig er albumet et verdig farvel til Robert Burås, en av landets beste rockegitarister gjennom tidene.
4. Tommy Tokyo & Starving for my gravy
Smear your smiles back on. (Warner)
En firebarnsfar fra Fredrikstad høres ut som om han kommer fra et helt annet sted i verden. Tommy Tokyo og hans band skaper eksentrisk og spennende rock som veksler fra storslått balladeri a la Leonard Cohen og Nick Cave til spenstig rock som kan trollbinde hvem som helst.
5. El Cuero
A glimmer of hope.
(Indie Rec.)
Mektig countryrock og folkrock med en intensitet og nerve som forfører. Gitarspillet er flammende og energisk. El Cuero skaper ikke noe nytt innen rocken. Men det de skaper er usedvanlig flott å høre på.
6. Tønes
Tork av deg fliret.
(VME)
7. Katzenjammer
Le pop.
(Sonet/Universal)
8. Odd Nordstoga
Pilegrim.
(Universal)
9. Røy Lønhøiden
Når dagen demrer blått. (Playground)
10. Satyricon
The age of Nero.
(Indie Rec.)
