KRISTIANSAND: — Dette blir en festival med veldig høy kvalitet, og med veldig forskjellige utøvere. Her kan en få med seg både fine solister og spennende band. Programmet forutsetter slett ikke at en er kjent med folkemusikken fra før, sier Annbjørg Lien begeistret. Den kjente felespilleren skal være med i åpningskonserten i Kristiansand torsdag 1. september. Da stiller hun på podiet på Festningen sammen med Knut Skrindo, Unni Boksasp, Anders Røine, Sigurd Brokke og Arja Kastinen fra Finland. Festivalutvikler
Festivalutvikler og administrator er Øyvind Nyvoll. Han er ansatt av Norsk Folkemusikk- og danselag for å forberede og utvikle denne festivalen. Så travelt har det vært, at han nå gleder seg til det hele er i gang og han endelig kan få sjansen til å høre litt folkemusikk. - Jeg er enormt spent på å høre det jeg ikke kjenner av musikken i programmet. Jeg har ikke selv folkemusikk-bakgrunn, og vet jo at det er mye spennende musikk å bli kjent med i programmet vårt, ikke minst kommer det spennende utøvere fra våre nære og fjernere naboer i nord, sier han.Og jo da, han er litt nervøs.- Hadde jeg ikke svetta nå, så hadde jobben vært for liten for meg, sier han. - Er det ikke litt rart å legge en folkemusikkfestival til Kristiansand?- Nei, ikke det minste, sier Annbjørg Lien. Lav bevissthet
— Det rare er heller at bevisstheten om folkemusikk har vært så lav her i distriktet. Men nå begynner det å endre seg. Setesdal har alltid vært et sterkt folkemusikk-distrikt, og nå er avstanden mellom by og land mindre enn før. Og vi er i ferd med å oppdage og nyttiggjøre oss den utrolige skatten av folkemusikk og folkekunst som fins på Agder. Setesdalsmusikken har stått høyt i folks bevissthet, ikke så med Agdermusikken. Nå er det folkemusikernes - ikke minst de mange unge som kommer - oppgave å fortelle sørlendingene at de er en sterk folkemusikkregion, sier Annbjørg Lien engasjert. Hun mener Árinn av den grunn er en svært viktig festival. En gullgruve
— Agder må få like stor stolthet på musikkens område som de andre distriktene i landet har. Folk må være klar over at de sitter på en gullgruve her, sier hun.- Det har jeg også oppdaget, at det er så utrolig mange som driver med folkemusikk her sør, sier Øyvind Nyvoll. Han kommer egentlig fra Stavanger men har vært bosatt både i Nord-Norge og i Oslo - og i Malaysia. Annbjørg Lien er kjent som en folkemusiker som ikke har vært redd for å gå nye veier, delta i crossover-prosjekter og blande folkemusikk og populærmusikk. Det gjør hun i særdeleshet i samarbeidet med sin mann, Bjørn Ole Rasch. Det siste året har de to laget filmmusikk til en finsk spillefilm (Valo) som har premiere i Helsingfors 7. oktober og som siden kommer både på kino og fjernsyn her i Norge. Dessuten har de to laget musikken til Emma som gikk i Fjæreheia i sommer. Åpnere miljø
— Får du fremdeles påtale fra «folkemusikkpolitiet»?- Det er veldig annerledes nå. Miljøet er blitt mye bredere. Vi har de unge, stolte som kommer ut fra akademiene med en solid utdannelse, gjerne fem år, i folkemusikk. Det viser seg at halvparten av disse velger den tradisjonelle folkemusikken, mens den andre halvparten velger samspill og eksperiment. Puritanerne har vi der hele tiden, og de skal være der de også. Det er viktig at arkiv-tankegangen er der. Men de kan aldri få noen politi-rolle igjen, sier hun.- Er det magi i folkemusikken? På denne festivalen kommer det jo eksotiske artister fra Grønland, Alaska, Finland og andre steder med magi, sjamanisme og transemusikk. - Visst er det magi. Og mystikk. Og nå snakker jeg ikke om religion, men om natur. Husk at folkemusikken er bruksmusikk. Den skulle få et barn til å sove, skulle gjøre grøden rik, skulle skaffe regn - det er funksjonell musikk, og det er derfor den rommer så sterke krefter. Urkrefter, sier Annbjørg Lien, og mener de samme kreftene fins i Agder-musikken som i den mer eksotiske musikken. Nektet i Nidarosdomen
Selv har hun blitt nektet å spille i Nidarosdomen, fordi noen opplevde kreftene i spillet hennes som truende. - Så nå håper vi på å få masse svartkledte ungdommer med svart hår og nagler, sier hun, litt spøkefullt, men med en klar invitasjon til gotherne. - Hos disse artistene som vi opplever som eksotiske i denne festivalen, er kreftene i musikken mye tydeligere. Det er fordi de har tviholdt på ur-uttrykket, og fordi de bruker de gamle mytene, eventyrene og sagnene når de forteller om musikken sin. Og det må jeg si, det var faktisk eventyrene som var min inngang til folkemusikken. Det var historiene som fristet meg, segnene rundt slåttestevene, forteller den stolte felespilleren.