Så som i himmelen

Han avbryter karrieren og kjøper det gamle skolehuset i den svenske bygda han bodde i som gutt.

Folk nærmer seg ham med ærefrykt, eller de kaller ham «Kunstner». Det er ikke ment som et kompliment.

Han blir bedt om å høre på det lokale kirkekoret, som én gang i uken har øvelser på Samfunnshuset.

Han tar en beslutning: Han, som nesten ikke har hatt nærkontakt med vanlige mennesker, sier «Ja, takk» til å være dette lille, enkle korets dirigent.

Kyniske mennesker vil karakterisere denne filmen som naiv. De vil sikkert også mene den er altfor enkel og forutsigbar.

Vi er noen andre som mener at ordet «naiv» i dette tilfellet kan erstattes av «varm», og mangel på sofistikerthet kan byttes ut med «sannhet».

I bunn ligger følgende tema: Hvordan en kunstform, her et enkelt sangkor, dets vesen, utvikling og derav personlige og sosiale ringvirkninger, kan åpne og frigjøre mennesker.

Denne dirigentens inntreden i det lille bygdesamfunnet og de uortodokse metodene han bruker i forbindelse med koret, forløser frihetsfølelser, det utvikler og stimulerer flere mennesker. I minst et par tilfeller bevirker det at mennesker ikke lenger forblir offere.

Derfor blir dette et dypt almenmenneskelig filmverk, en film av varme som åpner og berører hjertene våre.

Kay Pollaks regikunst er klar, nøysom, likevel ytterst poengtert.

Micahel Nyqvist som dirigneten er disiplinert inntil det knappe, samtidig får han fram de indre vingeslagene av varme følelser som er i ham.

Filmen er nominert til Oscar for «Beste utenlandske film».

Knut Holt

Et sangkors forløsende virkninger

Så som i himmelen

Sverige 2004

Regi: Kay Pollak

Manus: Anders Nyberg, Ola Olsson

Skuespillere: Michael Nyqvist, Frida Hallgren, Lennart Jähkel, Ylva Lööf, Per Morberg