Denne gang får Hundremeterskogen besøk av to elefanter, mor og sønn.
Det avstedkommer mye frykt og underlige tiltak. Det er ikke noe å le av en gang, tenk bare hva folk har gjort og sagt når det er kommet melding om et asylmottak i bygda.
Det er tegnefilm, og fargene er bløte og bevegelsene myke og uttrykksfulle. Og det er hele er innbakt med vennlighet, og dramatikken ganske idyllisk, egentlig. Og med jevne mellomrom popper det opp komiske situasjoner av den meget blide arten.
Og bak og under historien finnes det innbakt en filosofi som sier: «Vi må ta vare på det gode vennskap, og vi må lære og akseptere hverandres forskjellighet».
Og den filosofien kan vel ikke gjentas for ofte?
Mykt og morsomt
Ole Brumm
og heffalompen
USA 2005
Regi: Frank Nissen
Manus: Brian Hohlfeld, Evan Spiliotopoulos etter A.A. Milnes bøker
Inntalt med norske stemmer