På Karl Johan, eller easy street som han kaller det, treffer han Seb. Seb står og selger selvlagde dikt, noe Parkvesenet ikke liker. Utenfor Nasjonalteateret treffer han på Vivi. En vakker og elegant vestkantjente som kjøper en samling. Hun spør om Kim kan signere den og vips: Han er forelska.
Etter en stund må Seb ha ny ladning dikt og drar til trykkeriet sammen med Kim. Der treffer de Gunnar som har sommerjobb på trykkeriet. De blir sittende fast i en gammel heis som til slutt detter ned. Kim lander underst med et lass med Lathans visjoner, største siden Wergeland, og Seb oppå seg. Han blir helt i Muldvarpen, et uavhengig forlag, og blir liggende på sykehus i et par dager.
Det som vi blir fortalt om Italia, er tåkete og vanskelig å få noe grep på. Man hører om to damer som jobber på denne litt tvilsomme baren i Firenze: Ana og Lulu. Kim gjentar flere ganger at han har lovet Ana for mye.
I Firenze treffer han Lorenzo. Han driver strippeklubben som Kim får jobb på. Lorenzo underviser Kim i piano og kunst. Spesielt opptatt er han av «Venus' Fødsel» av Botticelli.
Denne boka er drivende bra. Historien er knallbra, særlig når man har lest Beatles. Historien er realistisk, og man blir fort en del av Kim Karlsen. Språket er velutviklet og godt. Sammenligningene sitter som et skudd, noe som skaper fin variasjon og humor.
Uten Beatles er denne boka egentlig uten mening. Flere av personene som er med i Beatles, kommer igjen i Bly: Den forfylla, orgelspillende skolekameraten fra barneskolen, Gåsen, Kims onkel Hubert som er på Gaustad og Kims bestefar som er døden nær. Hubert spiller en viktig birolle i boka. Etter Kims Italia-opphold har han blitt mer interessert i kunst. Hubert, som har bodd i Paris, har jobbet som kunstner.
Er du en middelaldrende mann som drømmer om de glade ungdomsår?
Er du mellom 10 og 18 år og har lyst til å lese en av de beste bøkene en norsk forfatter har skrevet?
Da leser du først Beatles. Etterpå må du bare lese Bly. Det er bare sånn det er!
Vurdert av
Jørgen Paschen Justvik
Tingsaker skole