Samtidig som denne søkende, inntrykksømme verdenen skildres, har også Håkan Nesser koblet inn Døden, i form av morens død, og i form av et drap like ved Genesaretsjøen, hvor Erik tilbringer denne sommeren.
En sommer som først er fryd og sorgløshet, her ligger også filmens humor.
Den siste delen er full av skygger.
Ewa Kaludis, Kim Novak kallet, er Eriks vikarlærer, en ti år eldre kvinne. Han forelsker seg dypt og bredt i henne, med den fortvilelsens og sødmens ekstase en bare kan føle i puberteten.
Filmens grunntone er stemninger. Lys og skygge. Heftige stemninger, stemninger så fine som en hvisken, stemninger som er vonde, som om de er mentalt klaustrofobiske.
Disse stemningene er allmenngyldige, det tidlige sekstitallet fungerer som en tydelig garnityr, kun.
Noe av dette stemningsspekteret går på bekostning av strukturen. I romanen følges, for eksempel, Eriks liv i henhold til «Kim Novak» helt opp til våre dager. I filmen tar de et slapt farvel. Det grepet føles helt feil, det inngir samme følelsen som en avbrutt samtale.
Og en kan ikke fri seg fra følelsen av at filmen har tatt med for mange bisetninger og parenteser, billedlig talt.
Regien er rolig, grensende til det trauste. Men aldri kjedelig.
Anton Lundqvist er bevegelig som vann, han tolker Erik med all den smerte og fryd vi ønsker.
KNUT HOLT
Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen
Sverige 2005
Regi: Martin Asphaug
Manus: Martin Asphaug, Håkan Nesser, etter Håkan Nessers roman ved samme navn
Skuespillere: Anton Lundqvist, Jesper Adelfelt, Jonas Karlsson, Helena af Sandeberg, Anders Berg