KRISTIANSAND: — Jeg er ganske forskrekket. Jeg har aldri tenkt på visene mine som kultur. For meg har skrivingen først og fremst vært en hobby og noe jeg har gjort for å koble av. Men det må være lov til å være stolt på en slik dag, sier Øyvind Smedstad.I går fikk han den glade melding om at han tildeles Kristiansand kommunes kulturpris for 2005. Frøydis Emilie Lind, leder av kulturstyrets jury, har følgende kommentar: - Det er veldig hyggelig å gi prisen til Øyvind Smestad. Det er mange som har vokst opp med hans sørlandsviser, og har et nært forhold til tekstene hans. Folkesjel
I juryens begrunnelse heter det blant annet at den har lagt stor vekt på hvordan Smestads viser avspeiler den sørlandske folkesjelen. Juryen mener at Smestads tekster skaper identitet. - Vi vil med denne prisen takke for kulturarven han har skjenket oss, til glede for byens befolkning og dens nye generasjoner, sier Lind.Rundt 100 visetekster har vandret fra Smestads penn og inn i de sørlandske hjerter i løpet av et langt liv. Kulturprisvinneren har likt å rime siden han var liten, og allerede som 12-13 åring skrev han rimbrev til bestefar i Oslo. Etter hvert skrev han også mange konfirmasjons- og bryllupssanger. Gorine
I 1945 arrangerte Aftenposten og Chat Noir visekonkurranse, og da Smestad fikk en femteplass begynte visedikteren å lure på om han faktisk hadde noe å fare med. Resten av historien kjenner vi alle gjennom viser som «Æ ser dæ på Markens i kveld», «Visa til Gorine» og «Gadenavnvise».Fremførelsene av visene overlater Smestad til andre.- Jeg har aldri opptrådt verken med mine eller andre viser. Men jeg synger jo til husbruk, sa han tidligere i år til Fædrelandsvennen.Da Agder Teater tidligere i år satt opp kabareten «Smestad på Hjørnet», gikk alle forestillingene for fulle hus. Et godt bevis på at det ikke finnes datomerking på Øyvind Smestads viser.