Mens salgssuksessen «Jygri» virket som en litt konstruert folkrock-plate, tar det helt av på «Iselilja». Entusiasmen og formidlingsiveren ligger tykt utenpå de barske og skarpskodde låtene som for det meste er norske trad-folklåter de fleste av oss ikke kjenner fra før. De som bandleder Sveinung Sundli har snekret, bryter på langt nær bunnlinjen som Gåte beveger seg i.

Det er tøft. Det er hardt og flammende sterkt. Hør bare versjonen av Knut Buens «Kjærleik». Her høres Gåte ut som en viking-utgave av amerikanske Evanescence. Dette er et knallsterkt rockealbum med et variert innhold som spisser til forventningene til Gåte skal ut på veien senere i høst.

Rune Slyngstad

Gåte greier det

Gåte

Iselilja. (Warner)