SORT KATT, HVIT KATT
Jugoslavia 1998
Regi: Emir Kusturica
Manus: Emir Kusturica og Gordon Mihic
Produsent: Karl Baumgartner
Skuespillere: Bajram Severdzan. Doctor Kolja. Branka Katic. Florijan Ajdini. Serberen Emir Kusturica er, våger undertegnede å hevde, den mest markante, originale og dristigste av filmskaperne som er i virksomhet i det som tidligere var Jugoslavia. Her tar han for seg en gruppe sigøynere i dag. Men lite, svært lite, finnes her av referanser til den generelle situasjon i Jugoslavia og til krigen på Balkan. Skildringen av denne gruppen, deres holdninger og viderverdigheter, kunne like gjerne ha utspilt seg for hundre år siden i et annet europeisk land. Ôn enkelt gang sies det at en gangster i filmen også er krigsforbryter, mer pekepinn om dagen situasjon gir ikke "Sort katt, hvit katt". En tittel som vel må ses på et symbol — den sorte katten er det onde og farlige, den hvite det som vil det gode, det fredelige og det lystige. Sigøynerne blir fremstilt som livsnytende, ytterst spontane, med en stor fandenivoldskhet i forbindelse med lov og rett, dels pragmatiske, dels boblende anarkistiske. Og det er det siste momentet filmen trykker mest på. Og slikt blir det selvfølgelig frodig underholdning ut av. Ikke vet jeg om denne fremstillingen av jugoslaviske sigøynere skal tas helt nøkternt og reelt, eller om det hele er å se på som en form for fabel eller en slags skillingsvise. Okke som. Når limet som holder denne historien sammen er stjeling av tyve jernbanevogner med bensin fra Bulgaria, avstedkommer det en sann svir av barokke sammenstøt, muntert kaos og hellige øyeblikk. Regissør Emir Kusturica fremstår her nærmest som en sirkusdirektør. En direktør som i sin manesje har gode dyrenumre, gispende balanseopptrinn, fine pantomimer og gale klovner. Det hele inngnidd med lystig - og stemningsskapende musikk. Vi applauderte varmt underveis, og vi applauderer ennå!Knut Holt