Abilio Estevez:
"Ditt er riket"
oversatt av
Kari og Kjell Risvik
Aschehoug. Den kubanske forfatteren Abilio Estevez innleder sin roman "Ditt er riket" med følgende påstand: "Det er blitt fortalt og fortelles så mye om La Isla at hvis man bestemte seg for å tro på alt, ville man gå fra forstanden". Når man leser en roman, i dette tilfelle den første romanen av en yngre kubansk forfatter, blir man del i en historie, farvet av landets egenart, av mennesker som møter hverdagen med sine forventninger og drømmer, og en fortellerteknikk som damper av fuktighet og varme. Handlingen utspiller seg på La Isla der den kubanske eneherskeren Fidel Castro hadde sin oppvekst. Et lukket område, med sin spesielle arkitektur og miljø, preget av mennesker som har levd hele sitt liv i kvarteret og sjelden forlater det. Estevez bruker et Matteus-sitatet: "Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" som et motto for sin roman. Menneskene som bor i La Isla-området, viser omsorg. De angår hverandre. De unge lytter når de eldre forteller. De veves inn i en tradisjon hvor respekt er et nøkkelord. Klimaet er varierende, i perioder trykkende, med tropiske stormer. Den gode stemningen blir forstyrret av underlige hendelser. Av en ukjent skikkelse, åpenbart såret, innhyllet i det kubanske flagg, og av blodspor i en vinduskarm. Handlingen er gripende og i perioder så spennende at man vanskelig kan legge boken fra seg. Albilio Estevez er ikke bare en besettende forteller. Han er fortrolig med sine latinamerikanske forfattere, samtidig som han kjenner europeisk litteratur. Men hele tiden er referansene hjelpemidler for å nå fram til den kubanske roman, en historie som i tid hører hjemme i årene før Castro, men som likevel rommer en nasjons historie med diktatur og overgrep. Kanskje nettopp derfor tar menneskene på La Isla vare på hverandre, både den forhenværende operasangerinnen Casta diva og alle de andre. Forfatteren avslutter sin roman med en epilogen "Det evige liv". På en måte fører han sin historie videre, samtidig som han setter den inn i en litterær sammenheng. "Det er ikke", skriver han, "sunt at forfatteren befinner seg i sitt verk som Gud i skaperverket. For det første er det ikke sant at Gud er usynlig. Vi ser ham hver dag i de mest ulike former". Og han legger senere til: Romanforfatteren må velge, søke ut (et vakkert ord: det utsøkte) et begrenset antall detaljer i den veldige overfloden som livet byr..." Albilio Esteves formidler skjønnhet og visdom og en fortellerglede som gjør ham til et nytt navn i verdenslitteraturen. Jens Vetland