folkevogn_cover.jpg

Har likestillingen gått for langt? Har den kommet for kort? Har den gått tilbake? Spørsmålene er alltid aktuelle. Line Baugstøs nye roman «Fører av grå folkevogn, juli 1975» tar for seg 70-tallets likestillingskamp, der situasjonen var en helt annen enn i dag. Det føles forfriskende, og gir oss nye perspektiver på vår tid. Samtidig er boka like mye en roman om sorg, savn, og om det å streve for å finne ut hvem man selv er, og bli kjent med seg selv. Vi møter de samme personene som i kristiansandsforfatterens forrige roman, søstrene Sigrid og Kristin. Kristin blir lei det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i samlivet med ektemannen Ole, og reiser fra ham og deres to sønner, uten å si fra.

Samtidig er Sigrid på campingferie med sine to døtre, og reflekterer over situasjonen utenfra, mens hun prøver å finne fotfeste i forholdet til kjæresten Kjell, som både er sjefen hennes og mye eldre enn henne.

Line Baugstø. Foto: Forlaget Oktober

Spenningen er knyttet til likhetene og forskjellene mellom søstrene: Kristin, den rettroende feministen, som har pugget de nyfeministiske læresetningene som om de var bibelvers. Hos Sigrid får vi dette filtrert gjennom et liv: Hun er ikke uenig med søsteren, men likestillingsprinsippene må tilpasses livet man lever og følelsene man føler. At Kristin trosser dette, og reiser fra mann og barn likevel, vekker både avsky og beundring hos søsteren. Dette er den ene store styrken romanen har, blant mange svakheter. Er det nødvendig selvrealisering, eller oppfører søsteren seg ansvarsløst?Der boken vinner på den interessante skildringen av det ambivalente følelseslivet, taper den på klisjéfylte forsøk på livsvisdom. Et eksempel:

«Alle disse små, umerkelige avgjørelsene som former livet. Det er ikke alltid vi ser dem, gjenkjenner dem som det de er, som valg, bitte små beslutninger som knapt fremstår som valg i det hele tatt.«

Til syvende og sist er det for lite som står på spill i Baugstøs roman. De skjebnesvangre øyeblikkene som boka prøver å skildre, fremstilles uten troverdighet. Det er synd, når utgangspunktet er så godt, og tematikken så interessant.