For en dag kommer hennes biologiske bestemor (Julie Andrews, med manérer som skapt av silke og marmor) på besøk. Femtenåringen Mia har aldri møtt henne før. Sannheten blir erklært: Mias mor var i fire år den fremmede damens svigerdatter.
Hennes sønn var den rettmessige arvingen til Genova. Nå er han død. Det har hele tiden vært meningen at Mia skulle innvies i sannheten når hun nådde de atten. Nå, som faren er død, må sannheten erklæres og hun må ta visse definitive avgjørelser.Bestemoren vil trene henne til et forestående ball. Senere er det meningen at den klossete og lett nerdete jenta skal overta tronen i dette lilleputtlandet.
Derav mye skrik og kaos, pluss den sedvanlige lekkingen til TV og aviser, endring av dagligliv og tenkemåte, oppdukking av plutselige venner.Dette minner jo på et vis om Slettheia, Høivold Brygge og Drammensveien. Nå er det bare dette: Denne type filmer var populære på førtitallet. Selv om historien serveres med et moderne tilsnitt i sjargong og levesett, føles dette som et lammet ekko, en forpint krampe.Og det hjelper slett ikke på helhetssynet at filmen ofte er stivt avviklet, at det morsomme ofte knirker i sammenføyningene. Men en Julie Andrews, sløret av erfaring, er besnærende å se på — oh yeah!
Men som helhet: Et blekt og høyst forglemmelig bekjentskap.PRINSESSE PÅ PRØVE
USA 2001
Regi: Garry Marshall
Skuespillere: Anne Hathaway. Julie Andrews. Hector Elizondo. Heather Matarazzo. Mandy Moore.
Caroline Goodall.