KONSERTAino Elisabeth Theisen, klaver.Verker av Bach, Beethoven, Liszt og Rautavaara.Musikkens Hus, Kristiansand.Hun er svært ung, Aino Elisabeth Theisen fra Lillesand. Men hun er kommet langt i sin pianistiske utvikling. Det viste hun med all ønskelig tydelighet i en konsert i Kristiansand tirsdag kveld. Programmet hun hadde valgt var både krevende og utsøkt: Kontrapunktisk musikk av Bach representert med Preludium og fuge i H-dur fra Das Wohltemperierte Klavier samt Toccata i d-moll BWV 913, Beethovens svære Appassionata-sonate, det eruptive og virtuose verket Vallée d'Obermann av Franz Liszt samt tre etyder av den finske samtidskomponisten Einojuhani Rautavaara. Aino Elisabeth Theisen spiller med velutlviklet teknikk. Selv de mest krevende fraser hos Liszt fikk både fart og tyngde så de satt som de skulle. Her behøvde lytteren ikke engste seg et sekund for at noe skulle glippe ut av hendene hennes. Hun spiller Bach med en beundringsverdig klarhet og målrettet konsekvens. Med musikalsk overskudd former hun satsene med overblikk, som om hun hele tiden har målet der fremme for øyet og lar alt som skjer underveis innordne seg i vandringen mot sluttpunktet. Bachs musikk blir både lekker og fascinerende fremført på denne måten, det oppleves som både ryddig, ordentlig og riktig i forhold til musikkens vev og struktur.Hun får klaveret til å bruse når hun spiller Beethoven. Kanskje var det under Appassionata-sonaten jeg ble aller mest imponert. At det unge mennesket kan mobilisere så mye tyngde, så mye overbevisning og så mye autoritet som nettopp dette verket krever, det er rett og slett svært imponerende. I Rautavaaras tre etyder viste hun at hun ikke er engstelig for å gi seg i kast med nyere tonespråk. Hun gjorde de tre korte verkene med forbilledlig klarhet og formsans, og en nyanserik klangbehandling.Hun står nå foran spennende utdannelses-år i København under pedagogen José Ribera. Om det av ovenstående skulle se ut til at hun ikke har mye igjen å lære, blir det helt feil. Selvsagt kan hun utvikle seg ytterligere. Nå er hun svært flink, men hun kan komme ut over flinkheten og bli mange hakk «galere» i sitt spill, andre vil si at hun kan bli mer personlig. Tatt i betraktning den rivende utvikling hun har hatt siden sist hun spilte i Kristiansand, noe som viser at den unge damen er lærevillig og åpen, er det bare å ønske lykke til med videre studier. Det skal bli en stor glede å høre henne igjen. Emil Otto Syvertsen