"Only God Forgives" splittet publikum allerede under premieren i Cannes for to–tre uker siden. Noen applauderte den som et visjonært mesterverk, andre buet for det de så som en hemningsløs machofantasi. Filmene til Nicolas Winding Refn, den danske regissøren som etter eget utsagn har en "pornografisk tilnærming" til vold i kunsten, virker gjerne slik på folk.
I Winding Refns forrige film , hevndramaet "Drive", møtte vi Ryan Gosling som taus stuntbilsjåfør i Los Angeles. I hevndramaet "Only God Forgives" er han taus kampsportfikser og dopdealer i Bangkok. Når hans bror og forretningspartner blir drept, etter selv å ha voldtatt og drept en 16-årig prostituert, kommer brødrenes mor fra USA for å forsikre seg om at han blir behørig hevnet.
Denne moren , spilt av en demonisk Kristin Scott Thomas, er noe for seg selv. Når hun får høre hva sønnen har gjort, er hennes kommentar at han "sikkert hadde en god grunn". Nå er det opp til Goslings karakter å tilfredsstille hennes grenseløse blodtørst. En stadig aksellererende spiral av vold er satt i bevegelse, både skyldige og uskyldige dør snart som fluer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Winding Refns beste film er fremdeles "Drive". I den klarte han å oppfylle det som later til å være sin fremste ambisjon – å kombinere filmvold slik vi kjenner den fra 80— og 90-tallets videohyller med sofistikert kunstfilmestetikk. Midt i all brutaliteten viste han seg som en sikker stilist med et våkent øye for karakterenes menneskelighet.
"Only God Forgives" er , om mulig, enda mer stilistisk gjennomført, men menneskeligheten er som blåst bort. I denne nesten surrealistiske marerittverdenen utspiller handlingen seg langsomt, langsomt i klaustrofobiske, kunstig belyste rom. Dialogen er minimal og stemningen er alltid ladet til bristepunktet. Og når spenningen først forløses, skjer det gjennom abrupt og sjokkerende brutal vold.
Dette er ikke en film for alle. Men en del vil utvilsomt la seg forføre av atmosfæren, estetikken og skjebnedramaet. Om tiltrekningen er av pornografisk karakter eller ikke, er et spørsmål den enkelte seer må ta opp med seg selv.